DET NORSKE MIDDELKLASSEIDEALET: Mor og far jobber like mye ute — og hjemme. Begge jobber altfor mye. Foto: Scanpix
DET NORSKE MIDDELKLASSEIDEALET: Mor og far jobber like mye ute — og hjemme. Begge jobber altfor mye. Foto: ScanpixVis mer

Stå på som gale-familiene

De likestilte middelklasseforeldrene jobber som helter - og tviholder på sine protestantiske «gjør det selv»-prosjekter.

SOSIOLOG HELENE AARSETH har en poengtert, underholdende artikkel i kommende nummer av Nytt Norsk Tidsskrift, med tittelen «Moderne spydspisser eller de siste asketer?» De som er enten spydspisser eller asketer er de moderne, likestilte familiene der både mor og far har karriere og deler på hjemmejobben. Det offisielle norske idealet er nettopp den likestilte middelklassefamilien. Familier med tradisjonell kjønnsrollefordeling får ofte offentlig «kjeft». Men idealet utfordreres av mottrender.

En trend er velstående mødre som vier seg til familieorganisering, interiør og egenpleie. Normale mødre velger å jobbe halv dag for å være nær barna. Aarseth trekker her fram motreaksjon mot tidsklemmer og reaktivering av drømmen om det «naturlige moderskap».

FLERE LIKESTILTE familier, med god økonomi, kjøper seg fri. Familieoppgaver bortsettes til au pair, vaskehjelp, leksehjelp og bursdagsarrangør. At moderne familier tappes for oppgaver og innhold, er imidlertid en gjentatt beskyldning som mange av oss ikke kjenner oss igjen i. Aarseth tar så utgangspunkt i ni særdeles likestilte par. Her finner hun slettes ingen familietapping, verken i investering i tid eller mening, men derimot intensivering både på jobben og hjemme. De likestilte foreldrene deltar hyperaktivt i ungenes liv. Far kjører ikke bare til fotballen. Han er fotballtrener. Mor arrangerer loppemarkedet for hele korpset. Her blir det ingen kommersbursdag, og far vasker familiens sure sokker sjøl. Og att på til setter superparene i gang med vanvittige byggeprosjekter. Når de skal bygge hytte på fjellet, bærer de steinen sjøl. Du kjenner typen?

DET ER EKSOTISK, denne trangen til å gjøre alt selv. «Gjør det selv»-holdningen forklares med små lønns- og klasseforskjeller og med sein industrialisering i Norge. Aarseths par vil ikke kjøpe tjenester fordi det strider mot meningen med å være hjemme. Man skal ha nærkontakt med bleier, støv - og gråstein. Aarseth sier at dette kanskje er siste krampetrekninger av protestantisk etikk som sitter hardest i det sjiktet av middelklassen som har mer kulturell kapital enn økonomisk. Dagens «gjør det selv»-orientering kobles til et romantisk selvutfoldelsesideal. Aarseth kaller syntesen for «en protestantisk selvutfoldelsesromantikk». Et utrolig bra begrep! Poenget kan være at det er maktpåliggende å skape en investering på hjemmebanen som konkurrerer med jobbens tiltrekningskraft - og livet som lokker. Dagliglivet må handle om noe mer enn skitne sokker og innkjøp på Rimi. Mange foreldre innrømmer angst nettopp for at familien i praksis blir restkategori. Aarseth viser til det Tordis Borchgrevink (1995) kaller et «farlig tomrom i familien», altså at det ikke er noen som helt holder familien emosjonelt og administrativt sammen. Min erfaring er at dagens middelklassemødre som tar karrierepause, ofte viser nettopp til behov for et sterkere familiesentrum, ikke minst emosjonelt.

KJØPE OSS FRI eller stresse hele tida? Hvilke retning vil middelklassen velge? Holdninger til å benytte au pair og hushjelp er i sterk endring. Selv gode, likestilte sosialistpar har vaskehjelp. Men det er fortsatt tabu å kjøpe seg ut av foreldrerollen - etter at barnehagen stenger for dagen.