Stabbur i solnedgang

Enkeltpersoners iherdige innsats kan av og til lure oss til å tro at vi har et særpreg i Norge, men når taket er snauspist for gras og geita er død, er vi tilbake der vi startet.

Norsk Form skal nå sørge for at turistene får akkurat det de vil ha. Ikke nødvendigvis det de kommer til Norge for, men det vi tror at de ønsker seg.

  • Estetikkforkjemperne i Norsk Form skal ha heder og ære for at de setter fingeren på byggeskikken vår - eller mangelen på sådan. Det er viktig. Når Norsk Form skal drive distriktspolitikk sammen med de statlige departementene som har spyttet 5,8 millioner inn i prosjektet «Norge langs vegen», ser det ut som om de mister fokus.
  • I Norge er nesten all offentlig pengebruk distriktspolitiske virkemidler. Det vet selvfølgelig ikke turistene som reiser til de norske avkrokene for å se autentiske mennesker, gamle bygg, natur som ikke er klusset med og alt det andre vi putter inn i brosjyrene.
  • Det helt store er kanskje at Norsk Form skal vurdere kunstinstallasjoner og kunstnerisk utsmykning langs norske veier. Hvis det skal skulptureres rundt i veikantene, er jeg glad jeg har et utland å dra til.
  • Ligger ikke de største kunstverkene våre langs veiene allerede? Er det ikke nettopp disse flotte landskapsmaleriene, det uberørte ur-landet der folk hesjer i bratt terreng, der storfisken nærmest overfaller deg på svaberget og sola går ned bak et 200 år gammelt stabbur som ikke er fikset på, som turister reiser til distriktene for å se?

Her er noen av tiltakene Norsk Form skal gjennomføre, omskrevet fra departementsspråk og velvillig tolket:Evaluere design på norske suvenirer.

Utvikle vinnerutkast for utforming av rasteplass ved Steinstøberget og Trengereid i Hardanger.

Planer for ny parkeringsplass som framhever fossen og kulturminnene i Låtefoss.

Andre veien ville Norsk Forms tanker vært som å reise til Louvre i Paris for å se Mona Lisa, men nøye seg med å glane på et prospektkort av maleriet ved inngangen.