Stabil vekst og overbefolkning

Skal vi ta kontroll over naturen, eller skal naturen ta kontroll over oss?

Trangt om plassen: Tusenvis av kinesere i Suining i det sørvestlige Kina, presser seg sammen for å kjøle seg ned under hetebølgen i sommer. Enda trangere kan det bli i fremtiden, hvis vi ikke får kontroll over befolkningsvekstenFoto: AFP
Trangt om plassen: Tusenvis av kinesere i Suining i det sørvestlige Kina, presser seg sammen for å kjøle seg ned under hetebølgen i sommer. Enda trangere kan det bli i fremtiden, hvis vi ikke får kontroll over befolkningsvekstenFoto: AFPVis mer

BEFOLKNINGSVEKST: Er det virkelig grunn til bekymring for overbefolkning? Jeg vil påstå at folk som avfeier befolkningsproblematikken har liten interesse eller forståelse for matematikken som ligger bak. Det høres uskyldig ut med «stabil vekst». Men, det er veksten som er stabil, ikke mengden. Den er veldig ustabil og øker eksponentielt. Organismer i naturen som får vokse vilt og uhemmet, har stabil vekst. Dette gjelder fram til man når ett likevektspunkt. Hva dette likevektspunktet er forårsaket av vil avhenge av hva slags organisme det er snakk om.

Mennesker er i en særstilling, ettersom vi kan tenke og planlegge. Selv om veksten i det siste har vært stabil, så er den i ferd med å flate ut. Det skylles først og fremst utdanning og bedring av levestandard. Når sannsynligheten for at barna vokser opp er stor, går antall barn i en familie ned.

Dagbladet publiserte 1. september en oversatt artikkel av Brendan O'Neill, redaktør av Spiked-online. Der tok han for seg at malthusianere alltid tok feil. Faktisk så ble det faktum at de alltid tidligere hadde hatt feil nærmest brukt som bevis for at de alltid ville ha feil. O'Neill mener også at stabil vekst aldri vil være et problem, fordi for hvert nytt menneske som blir født, så vil det være to nye hender, og ett nytt hode som kan jobbe, tenke og finne en løsning på situasjonen.

Problemet til malthusianere er, som O'Neill nevner, at det nesten daglig dukker opp ny teknologi som øker avlinger og matproduksjon. Derfor er det vanskelig å beregne hvor bærekraftig jorden er. Men, uansett hva O'Neill prøver å få fram, så er det bare plass til et endelig antall mennesker på jorden. Eksponentiell vekst er bare mulig i matematikken. Siden mennesker benytter seg av teknologi til å hele tiden sørge for at vi kan fortsette stabil vekst uten noe begrensende faktor, så blir metningspunktet lagt kunstig høyt.

Med en eksponentiell økning av mennesker på jorden, vil også energibehovet øke eksponentielt. I 2008 var 90 prosent av energiforbruket i verden av ikke-fornybar art. Med tanke på at ikke-fornybare energikilder asymptotisk vil gå mot null på samme tid som befolkningen vil øke eksponentielt, ser vi at dette er en stor utfordring, selv om det måtte være energireserver for flere hundre år.

Dersom vi fortsetter med en stabil vekst på 1.133 prosent hvert år, noe som var befolkningsøkningen fra 2008 til 2009 er det ikke mer enn i overkant av 270 år til det i snitt er ett menneske per kvadratmeter landareal. Selvfølgelig er det fullt mulig å bygge i høyden, men jeg mener likevel dette er et helt useriøst scenario og at befolkningsveksten vil stoppe lenge før dette. Vi må bare ta ett valg om hva som stopper befolkningsveksten. Skal vi ta kontroll over vår natur, eller skal naturen ta kontroll over oss?

Nå er det riktignok ikke helt mørkt. Matematikken er bare behjelpelig til ett visst punkt, og politikk kan ikke regnes med. F.eks. så var det matematisk usannsynlig at det ikke ville bli utløst en atomkrig under den kalde krigen. Men det skjedde likevel ikke. Bergens Tidene hadde en artikkel i papirutgaven 25/08/10 hvor det var svært oppløftende nyheter om befolkningsvekst. Nå er veksten i tilbaketrekning, og det er stort sett bare de fattigste landene som nå henger bak. Poenget til Malthus var at stabil vekst ikke kan vedvare, og det gjelder fortsatt i dag. Det er, uansett hva O'Neill måtte si, fysisk umulig å opprettholde stabil vekst i det uendelige. Derfor kan vi si, med forutsetning av at stabil vekst fortsetter, at befolkningsveksten før eller senere vil være et problem. Og skal vi opprettholde leverstandarden vi har i dag, må vi ligge godt under metningspunktet til jorden.