Stabil vekst og overbefolkning

Skal vi ta kontroll over naturen, eller skal naturen ta kontroll over oss?

Trangt om plassen: Tusenvis av kinesere i Suining i det sørvestlige Kina, presser seg sammen for å kjøle seg ned under hetebølgen i sommer. Enda trangere kan det bli i fremtiden, hvis vi ikke får kontroll over befolkningsvekstenFoto: AFP
Trangt om plassen: Tusenvis av kinesere i Suining i det sørvestlige Kina, presser seg sammen for å kjøle seg ned under hetebølgen i sommer. Enda trangere kan det bli i fremtiden, hvis vi ikke får kontroll over befolkningsvekstenFoto: AFP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BEFOLKNINGSVEKST: Er det virkelig grunn til bekymring for overbefolkning? Jeg vil påstå at folk som avfeier befolkningsproblematikken har liten interesse eller forståelse for matematikken som ligger bak. Det høres uskyldig ut med «stabil vekst». Men, det er veksten som er stabil, ikke mengden. Den er veldig ustabil og øker eksponentielt. Organismer i naturen som får vokse vilt og uhemmet, har stabil vekst. Dette gjelder fram til man når ett likevektspunkt. Hva dette likevektspunktet er forårsaket av vil avhenge av hva slags organisme det er snakk om.

Mennesker er i en særstilling, ettersom vi kan tenke og planlegge. Selv om veksten i det siste har vært stabil, så er den i ferd med å flate ut. Det skylles først og fremst utdanning og bedring av levestandard. Når sannsynligheten for at barna vokser opp er stor, går antall barn i en familie ned.

Dagbladet publiserte 1. september en oversatt artikkel av Brendan O'Neill, redaktør av Spiked-online. Der tok han for seg at malthusianere alltid tok feil. Faktisk så ble det faktum at de alltid tidligere hadde hatt feil nærmest brukt som bevis for at de alltid ville ha feil. O'Neill mener også at stabil vekst aldri vil være et problem, fordi for hvert nytt menneske som blir født, så vil det være to nye hender, og ett nytt hode som kan jobbe, tenke og finne en løsning på situasjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer