Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Boligmarkedet:

Stabilisering i boligmarkedet bør ikke bli en hvilepute

Boligpolitikken som føres er ikke god, bare fordi markedet ikke har kollapset.

Meninger

Med unntak av Bergen faller boligprisene i de store byene. I Oslo har boligmarkedet opplevd en nedgang fire måneder på rad. For første gang siden Eiendom Norge begynte å måle i 2003, faller prisene i Oslo i den vanligvis sterke august-måneden. Ifølge Dagens Næringsliv er de nominelle boligprisene 7,4 prosent lavere nå enn i april. Etter en vekst på 24 prosent på et år, kom korreksjonen.

Det svir for de mange kjøperne som kjempet seg inn på markedet da det var på topp. I samme avis kan vi lese om to kamerater i slutten av tjueåra som i januar kjøpte en leilighet sammen for å etablere seg i boligmarkedet. Skulle de solgt boligen nå ville de tapt om lag 400 000 kroner, hele egenandelen de hadde spart opp på forhånd. Det er surt for dem som kjøpte på topp, men overordna er det likevel sunt at prisgaloppen tok slutt. Utviklingen var ikke bærekraftig, og de strenge reglene for bankes utlånspraksis som ble innført i januar, var en nødvendig nødbrems.

Oppsiden for alle som har tapt penger er at markedet er i ferd med å stabilisere seg. Flere økonomer tror prisene vil falle litt til, før de flater ut. I nær framtid vil prisene trolig stige igjen. Mye tyder derfor på at dagens boligpolitikk, som gagner dem med kapital og rike foreldre mest, vil fortsette. Og i den grad prisfallet i 2017 ble en belastning for landets mange boligeiere, blir den kortvarig.

I det store bildet er heller ikke DN-saken en situasjon som gjelder særlig mange. Nesten åtte av ti eier sin egen bolig, og de færreste kjøpte i år. Et prisfall på 400 000 på en treroms på St.Hanshaugen er ikke noe som endrer ved den store og grunnleggende skjevheten i boligmarkedet. De fleste som eier, sitter godt i det. Selv om markedet faller, har den kraftige og langvarige prisstigningen i boligmarkedet på sikt økt ulikhetene i Norge.

Prisene er fortsatt for høye til at mange vanlige folk har råd til å kjøpe, og gjeldsbelastningen et vanlig par ville fått ved kjøp av en bolig er fortsatt høyere enn det som er komfortabelt - for både enkeltmennesket og for økonomien som helhet.

Prisfallet i 2017 bør ikke bli en hvilepute for politikerne. Selv om de fleste av dem allerede har berøringsangst i boligpolitikken, bør neste stortingsperiode innebære endringer i den. Politikken som ligger til grunn i dag er fortsatt dypt urettferdig. Den er for raus med alle som eier bolig, den er for streng med dem som er utenfor, og de strukturelle faktorene som førte til prisvekst i forrige omgang er fortsatt gjeldende. De som straffes av dagens boligregime er de unge og de lavtlønnede.

Boligeiere i Norge er en stor og privilegert gruppe. Prisen som må betales for å skape et mer rettferdig boligmarked, er det dem som bør betale.