ALBUM: Stacey Kent (46) har vokst betraktelig, både som internasjonalt plakatnavn og som sanger/fortolker siden hun besøkte Oslo Jazzfestival i 2001.

Nå er hun dobbeltaktuell med livealbumet «Dreamer in Concert» og konsert på Cosmopolite i Oslo førstkommende søndag.

PLATA lover godt for konserten. Saksofonist/ektemann Jim Tomlinson samt en velsmurt arbeidende pianotrio er musikalsk reisefølge for amerikanske, England-bosatte Kent ved begge anledninger, og siden opptaket fra La Cigale i Paris er mindre enn et halvt år gammelt, er det grunn til å tro at repertoaret på Soria Moria blir temmelig likt. Det betyr i så fall en elegant, stilsikker runde med standardlåter («It Might As Well Be Spring», «If I Were A Bell», «They Can't Take That Away From Me»), mykt bølgende Jobim («Quiet Night of Quiet Stars»,«Waters of March»), noen franske chansons og Tomlinson-originaler med fine tekster av Kazuo Ishiguro, velkjent japansk/engelsk romanforfatter og erklært Kent-fan.

Kent synger med varm, hel stemme, stor tonesikkerhet og intelligent foredrag, og gitarspillet hennes er kompetent nok til å føye en ekstra farge til flere av låtene.

Den tidligere litt skolepikeflinke pynteligheten i uttrykket er langt på vei borte, og albumet bærer bud om en jazzsanger i stadig vekst.

TO år etter det strålende «Dwell Time», og etter nye besøk i Sofienberg kirke med tenor- og bassaksofon, fløyter, flutonette og loop-maskin, kommer Håkon Kornstad med en ny samling improviserte soloforløp med den talende samletittelen «Symphonies in my head».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppskriften er den samme som sist og som på Kornstads mange solokonserter i inn- og utland: Fra en enkel frase eller rytmefigur bygger han pr loop et «komp» eller en «rytmisk/harmonisk omgivelse» - ofte med leppelyder på saksofonen som perkusjonseffekt — og spinner de melodiske improvisasjonene på og i dem.

Det er en «konstruksjonsprosess» som er fascinerende å oppleve live, og den er rett så medrivende på plate, også.

Hovedårsaken til fascinasjonskraften ligger selvsagt i Kornstads musikalske mesterskap. Svær klanglig uttrykksrikdom i blåseinstrumenter og sansula (afrikansk fingerpiano oppå en tromme) er paret med klar og kraftfull øyeblikkskomponerende kreativitet, og resultatet er original, vakker og helstøpt musikk.

At den er skapt av en jazzsaksofonist under operasangerutdanning knytter ytterligere spenning til hva Håkon Kornstads videre forskerferd gjennom musikken vil avstedkomme.

At han her velger å åpne sine «symfonier» med et stykke inspirert av en arie fra Bizets «Perlefiskerne» er kanskje en indikasjon i så måte?

TRANG til å bryte ut av den passive tilskuerrollen i forhold til verdens konflikter gjennom kreativ handling ligger bak trombonist/komponist/arrangør Øyvind Brækkes verk «Migrations», komponert for Trondheim Jazzorkester og urframført ved Trondheim Jazzfestival i 2009. En «øverste hylle»-besetning på 16 instrumentalister og to vokalister under ledelse av Erlend Skomsvoll ble håndplukket til framføringen, og fredag i denne uka er en studioinnspilling (Rainbow/Jan Erik Kongshaug) av verket her.

Mennesker på flukt fra krigens redsler er et tema der brutalitet, fornedrelse og nagende uvisshet bare utgjør en flik av helheten, men det er først og fremst denne Brække griper fatt i. 

Uten å ty til programmusikk har han komponert bildeskapende, substansielle forløp der han blant annet kontrasterer norske folketoner med musikk som leder tankene mot Midtøsten. Siri Gjæres korte tekster understreker den mørke tematikken, men «Migrations» er likevel ikke et entydig dystert verk.

Slik jeg hører det, innlemmer det også glimt av håp og humanitet i et intens ensembleuttrykk der moderne storbandjazz med sterke soli, dramatisk sorl, resitasjon og samtidsmusikalsk-klingende forløp avløser hverandre.

I besetningen finnes blant annet sangerne Kirsti Huke og Elbjørg Raknes, saksofonistene Frøy Ågre, Eirik Hegdal og Tore Brunborg, trompeteren Erik Eilertsen, gitaristen Hedvig Mollestad Thomassen, bassisten Per Zanussi og trommeslager Thomas Strønen, og det er verdt å merke seg en kvinneandel på 33.3% i bandet - helt ukvotert.