BILDET STEMMER IKKE: Dersom skrekkbildet som tegnes av Egeland og Manifests pamflett hadde vært riktig, ville folk flyttet fra - og ikke til - Oslo, skriver byrådsleder og nestleder i Oslo.   Foto: NTB scanpix
BILDET STEMMER IKKE: Dersom skrekkbildet som tegnes av Egeland og Manifests pamflett hadde vært riktig, ville folk flyttet fra - og ikke til - Oslo, skriver byrådsleder og nestleder i Oslo. Foto: NTB scanpixVis mer

Stadig flere av oss er stolte av hovedstaden vår

Egeland og Manifest Analyses skrekkpropaganda er basert på svært forenklet og unyansert bruk av statistikk om levekårene i Oslo.

Meninger

I sitt dystre innlegg om hvor grusomt det er å bo øst i Oslo, har John Olav Egeland slukt venstresidens svartmaling rått. I virkeligheten er det heldigvis mye hyggeligere.

I enkelte områder i Oslo Vest bor det noen eksepsjonelt rike mennesker. Samlet sett er levekårene eksepsjonelt gode, folk er eksepsjonelt friske og lever eksepsjonelt lenge med eksepsjonelt få sosiale problemer - i hvert fall slike som slår ut i offentlige statistikker.

Når man sammenlikner denne eksepsjonelle gruppen med en hvilken som helst annen gruppe i Norge, vil den andre gruppen tilsynelatende komme svært dårlig ut, relativt sett. Det gjelder uansett om du sammenlikner med Trondheim eller Tøyen, Evje eller Enerhaugen.

En slik sammenlikning kan vanskelig brukes til å si noe fornuftig om de andre stedene. Det blir som å sammenlikne Birken-resultatene til Jonas Gahr Støre med Petter Northug, og så mene at Super-Jonas er i totalt fysisk forfall fordi han blir slått av verdensmesteren.

Det er likevel en slik sammenlikning Egeland baserer seg på. Egeland og Manifest Analyses skrekkpropaganda er basert på svært forenklet og unyansert bruk av statistikk. For å ha en edruelig debatt om levekårsutviklingen i Oslo er det viktig å tegne et mer jordnært og sannferdig bilde av situasjonen i byen.

I Oslo er det fortsatt noen som har det bedre enn andre. Likevel viser statistikken at det vi tradisjonelt har omtalt som østkanten ikke lenger skiller seg så tydelig fra de vestlige bydelene, og at flere østlige bydeler er omtrent på landsgjennomsnittet eller over når det gjelder for eksempel inntekt, utdanning og arbeidsdeltakelse. Det ville derfor vært mer redelig å snakke om «det delte landet» enn «den delte byen». Da ville Oslo stort sett komme veldig godt ut, uansett hvilken kant av byen man undersøkte.

Så finnes det enkelte områder i noen bydeler hvor levekårene er dårligere og de sosiale utfordringene høyere. For de stedene som trenger en spesiell innsats må vi politikere gjøre vårt. Det gjør vi også. Områdesatsinger som på Tøyen, i Groruddalen og i Oslo Syd viser dette. Byrådet i Oslo er brennende opptatt av å gi alle byens borgere best mulig vilkår for å leve gode liv.

Oslo er inne i en positiv utvikling. Dersom skrekkbildet som tegnes av Egeland og Manifests pamflett hadde vært riktig, ville folk flyttet fra - og ikke til - Oslo. Stadig flere av oss er stolte av byen vår og Oslopatriotismen brer om seg. Vi bryr oss om nærmiljøet vårt, enten det er Tøyen, Grorud, Frysja eller Holmen.