SENKER PRODUKTIVITETEN: Til tross for protester fra de ansatte, blir det stadig flere åpne landskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser i offentlige bygg.
SENKER PRODUKTIVITETEN: Til tross for protester fra de ansatte, blir det stadig flere åpne landskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser i offentlige bygg.Vis mer

Åpne kontorlandskap:

Stadig flere forteller om ulempene ved åpne kontorlandskap. Likevel blir det flere av dem

Staten tillater ikke mer enn 23 kvadratmeter per ansatt, selv om det gjør at produktiviteten synker.

Kommentar

BERGEN (Dagbladet): Krigen om åpne kontorlandskap har rast i årevis, men det foreløpig siste slaget står om Høgskulen på Vestlandet. I Høgskulens nye bygg i Bergen, som skal stå ferdig i 2020, er det lagt opp til åpent landskap og såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser», der ingen skal ha faste plasser og dagens oppgaver skal bestemme hvor den ansatte skal gjøre av seg. De ansatte ville ha sytti prosent enkeltkontorer. Dette ble sett bort fra. Ny beskjed kom om at nær sagt hele bygget skulle bli åpent og aktivitetsbasert. Stemningen ble intensivert til mytterinivå.

Dette er en historie som har gjentatt seg et forbløffende antall ganger i de senere årene. På stadig flere arbeidsplasser protesteres det heftig mot åpne løsninger, likevel innføres de stadig flere steder. I regjeringsapparatet herjer en lignende konflikt, etter at Statsbygg foreslo at alle ansatte skulle ha aktivitetsbaserte arbeidsplasser — til tross for dårlige tilbakemeldinger fra prøvekaninene i Justisdepartementet. Ved Høgskolen i Malmø har ledelsen etter to år medgitt at en ny løsning med åpne landskap ikke fungerte for deres ansatte. Nå må høgskolens prestisjebygg bygges om. En gjennomgang av forskningen tyder på at produktiviteten synker og sykemeldingene yngler i de åpne landskapene.

Ved norske utdanningsinstitusjoner jobber man likevel ufortrødent videre med å innføre aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt at statlige kontorlokaler skal bygges etter en norm på 23 kvadratmeter per ansatt. Den som vil gå over denne størrelsen, må begrunne det spesielt. Da er det ikke kontorer til alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Naturligvis vil slike omlegginger oppleves forskjellig av forskjellige yrkesgrupper. Jobbing foregår etter hvert mange andre steder enn på jobb. Referater skrives og mailer sendes fra hotellrommet, toget, sofaen og venterommet. Når kontorplassene brukes mindre enn før, er det nærliggende å se nærmere på hvordan de kan effektiviseres. For de som jobber i grupper der de ansatte må ha stadig kontakt seg imellom, kan det være nyttig å slippe å banke på tre kontordører for å ha en diskusjon ansikt til ansikt.

Men iveren etter omorganisering tar ikke hensyn til at de aktivitetsbaserte arbeidsplassene vil gjøre hverdagen vanskeligere for andre yrkesgrupper igjen. Institusjonene for forskning og utanning er soleklart blant disse. Faglig ansatte i denne sektoren må kunne jobbe lenge og konsentrert på egenhånd. Da vil et rom fullt av kollegaer først og fremst være en distraksjon. Men de trenger å kunne møte studenter — studenter som må kunne ha samtaler med forelesere og veiledere på tomannshånd, og som, ikke minst, trenger å vite hvor de kan finne dem. De trenger også tilgang til en rekke bøker og kilder som ofte er samlet opp gjennom mange år, og som det foreløpig ikke bare er å ta under armen og flytte med seg rundt i et digert lokale.

De som motsetter seg omleggingsplanene, kan få kastet etter seg at de er «bakoverskuende». Dette er en slags hersketeknikk som kan brukes som blankoforsvar av alle endringsplaner, gode som dårlige. Og det tar ikke høyde for at noen behov vil fortsette å eksistere også når verden forandrer seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook