Stakkars barn

Mye misbruk av talent i denne uoriginale skrekkfilmen.

Les alle filmanmeldelsene

FILM: Det grenser mot barnemishandling å la en talentfull barneskuespiller som Dakota Fanning spille i den skrekkelige skrekkfilmen «Hide and Seek». At Robert De Niro også har takket ja til en rolle her vitner om gryende desperasjon.

John Polsons film låner fritt elementer fra klassiske skrekkfilmer som «Psycho» og «The Shining», men også fra nyere bidrag til sjangeren som «Secret Window».

Fanning spiller en ni år gammel jente hvis mamma en natt blir funnet i badekaret med overskårne håndledd. Hun går inn i en sjokktilstand av autismeliknende karakter, og psykologpappaen (De Niro) bestemmer seg for å helbrede henne med litt landlig luft.

Huset de flytter inn i ligger nær en øde skog ved et mørkt tjern; de få naboene og den lokale sheriffen er også oppskriftsmessig kjempenifse. Det tause og storøyde barnet fordriver tida med å maltraktere dukkene sine og tegne groteske scenarioer av sin imaginære venn Charlie.

Charlie lager et par skremmende påminnelser ved badekaret et par netter kl. 02.06, som var tidspunktet da mammaen ble funnet livløs. Men når det begynner å dukke opp døde kropper bak dusjforhenget ved disse anledningene, blir det klart at Charlie ikke er så imaginær likevel.

Det genuint nifse her er det gåtefulle barnet, ellers er det mye klassiske skrekkscener med knirkende dører, mørke ganger, dype kjellere, blafrende gardiner. Skrekk og gru, så forutsigbart.

PSYKOLOGPAPPA: Robert De Niro.
SKREKK OG GRU: Dakota Fanning spiller en traumatisert niåring.