UTDANNING PÅ SØLVFAT: «Jeg håper jeg en dag kan lese et intervju der en toppleder sier: "Jeg hadde ikke greid det så lett hadde det ikke vært for alle utdanningsmulighetene jeg fikk servert på sølvfat."», skriver innleggsforfatteren. NHO-leder Kristin Skogen Lund (bildet) uttalte i A-magasinet for et par uker siden at hun ikke ble utfordret nok på barneskolen. Foto: Jacques Hvistendahl
UTDANNING PÅ SØLVFAT: «Jeg håper jeg en dag kan lese et intervju der en toppleder sier: "Jeg hadde ikke greid det så lett hadde det ikke vært for alle utdanningsmulighetene jeg fikk servert på sølvfat."», skriver innleggsforfatteren. NHO-leder Kristin Skogen Lund (bildet) uttalte i A-magasinet for et par uker siden at hun ikke ble utfordret nok på barneskolen. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Stakkars de flinke og smarte

I Norge greier vi ikke å løfte fram énerne fordi vi i skolesystemet er for opptatt av å ta vare på de svake. Det er iallfall det man skulle tro når man leser portrettintervjuer.

Debattinnlegg

I Norge greier vi ikke å løfte fram énerne fordi vi i skolesystemet er for opptatt av å ta vare på de svake. Det kan ta knekken på selv den sterkeste. Eller, det er i alle fall det man skulle tro når man leser portrettintervjuer.

Det er fredag for to uker siden. Jeg leser et intervju i A-magasinet med en næringslivstopp. Hun er leder av NHO og mener at det er kvinners egen feil om de ikke gjør det som kreves for å bli toppledere. Hun har selv opplevd å møte på store utfordringer i sin karriere, det begynte allerede første uke på barneskolen. Hun måtte regne i den samme matteboka som de andre barna hele året, selv om hun allerede første skoledag hadde løst alle oppgavene unntatt én. På tross av dette greide hun å la være å gi opp, og fikk toppkarakterer gjennom hele skolegangen, fullførte en fireårig grad på bare tre år på et universitet i utlandet, før hun tok en mastergrad på et annet eliteuniversitet. Jeg puster lettet ut. Heldigvis tok ikke norsk skole knekken på henne.

Jeg har hørt klagesangen før også. For eksempel over et glass vin blant universitetsutdannede som har gått rett fra skolebenken til næringslivet, inn i en stilling med høyere startlønn enn det en vanlig adjunkt har etter 30 års trofast tjeneste i skoleverket. «I Norge klarer vi ikke ta vare på de smarteste fordi det ikke er politisk korrekt å gi undervisning tilpasset nivå annet enn for dem som sliter (sukk).» Da sier jeg i alle fall inni meg: «Ja, og se hvordan det gikk med deg.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis det er én gruppe jeg ikke bekymrer meg for i norsk skole, så er det det flinke og smarte som kommer fra ressurssterke hjem. OK, det er galt om de kjeder seg og læreren ikke har et ekstrahefte med matteoppgaver på lur. Alle elever har rett på oppfølging og tilpasset undervisning, men alt i alt ender de flinke opp med å klare seg fantastisk bra. De får 13 år gratis skolegang og deretter kan de velge og vrake i studier som jus, sivilingeniør, økonomi og medisin, raust finansiert gjennom stipend og billige lån fra fellesskapet. De ender opp med å tjene godt over gjennomsnittet i verdens rikeste land.

Hvis jeg skal tenke på de aller viktigste utfordringene jeg mener vi må prioritere ekstra ressurser til i norsk skole, så glimrer problemene til de flinke og smarte med sitt fravær på toppen av lista. Da er jeg mye mer bekymret for de faglig svake elevene som ikke fullfører videregående opplæring og ikke får fagbrev eller vitnemål. Jeg er bekymret for de med psykiske problemer, de med læringsvansker og de med nedsatt funksjonsevne. For det er her jeg mener skoleverket i mange tilfeller svikter, det er disse problemene vi må ta tak i først. Disse menneskene sitter på enorme ressurser vi som samfunn må sørge for at de greier å realisere når de blir voksne.

Jeg håper jeg en dag kan lese et portrettintervju i avisen der en toppleder forteller sin personlige historie som skolevinner og suksessfull, der hun avslutter med å si: «Takk alle sammen, for denne fantastiske sjansen jeg har fått. Jeg hadde ikke greid det så lett hadde det ikke vært for alle utdanningsmulighetene jeg fikk servert på sølvfat.»

Innlegget er tidligere publisert på maddam.no