Stakkars krompen

Det var ingen stor dag for norske alenemødre på tv i går. Først ble de anklagd for å undergrave rikets sikkerhet ved å oppdra sveklinger som ikke klarer førstegangstjenesten. Deretter for å undergrave selve monarkiet.

At kronprinsens forhold til én alenemor kan svekke tilliten til kongehuset og selve statsformen. Og når programlederen spør om kronprinsens livsstil er i ferd med å undergrave tillitsforholdet mellom folk og kongehus, mener de altså å spørre om han virkelig kan gjøre en alenemor til dronning. Det er det folket er opptatt av. Ikke om han går på pub, har vært innom en homsebar eller sier ting som ikke hver eneste nordmann er enig i.

Kjærligheten

Så det var egentlig kronprinsens kjærlighetsliv som var oppe til debatt i to kanaler. Hos Per Ståle Lønning i «Sentrum» og i «Redaksjon 21» med Knut Olsen. Lett omskrevet ble det snakk om modernisering av kongehuset. Om de kongelige må bli mer som oss for å overleve i den nye tid. Og da hadde kongehuset en tvilsom venn i sangeren Tor Arnesson Hommeren som forsvarte et kongedømme av guds nåde. Til gjengjeld var den pensjonerte 17.-mai-reporteren Øivind Johnsson så full av ærbødighet for kongehuset at han ikke kunne mene noe som helst om kronprinsens såkalte livsstil. Politisk redaktør i Dagbladet John O. Egeland og SV-leder Kristin Halvorsen måtte forsvare både kronprins og kongehus.

Men det ble en liksom-debatt der alle gikk som katten rundt den varme grauten, eller Mette-Marit, som hun heter. For vi føler vel alle at vi krenker privatlivet ved å debattere kjærlighetslivet til to unge mennesker, selv om den ene altså er arving til Norges trone.

Prinsippene

Det ble kanskje vel så prinsipielt og republikansk i «Redaksjon 21» med professor Trond Nordby. Han var skeptisk til kronprinsens rett til å uttale seg og motstander av monarkiet, men debatten ble springende, fordi de heller ikke i NRK debatterte det de egentlig ville snakke om. Om vi, når den tid måtte komme, skal kreve at kronprinsen må velge mellom kjærligheten og en av landets mest kjedelige jobber. Har vi rett til å kreve det når vi selv gifter oss, skiller oss og gifter oss igjen?

Kongefamilien og kronprinsen selv er trolig innstilt på å strekke seg uhyre langt for å etterkomme de kravene folket måtte sette til dem. Spørsmålet er hvor grensa går. Begge redaksjoner burde kanskje ha spurt: Hvor mye kan vi egentlig kreve av en tronarving og likevel beholde ham i jobben?