Stakkars mann

Språksikker rapport fra det mannlige folkedypet.

BOK: Johannes Svendsen fra Drammen har aldri vært en mann med store krav til tilværelsen. Alt den selvstendig næringsdrivende fotballentusiasten drømmer om, er ei grei kone, fornøyde barn og suksess for cateringfirmaet sitt. Men kona flytter ut, tenåringsdattera flyr med tvilsomme gutter og firmaet hans går nedenom og hjem etter en ulykksalig historie om matforgiftning. En sak lokalavisa attpåtil brukte rikelig med plass på.

Og dét til tross for at han har blitt med kona på tåpelige kunstmiddager og til idiotiske sosionomkjerringer når han heller kunne brukt tida hjemme ved Weber-grillen han er så stolt av. Livet smiler sannelig ikke til Johannes Svendsen.

Selvmedlidende

«Svendsens catering» er jeg-forteller Johannes\' egen beretning om opptakten til at kona svikter ham og hans temmelig ubehagelige forsøk på å få henne hjem igjen, og om veien tilbake i cateringbransjen. Johannes er en grenseløst selvmedlidende og utpreget upålitelig forteller som vrir det meste til sin egen fordel. Alt er andres feil: Enten er det kona, barna, forståsegpåere eller dumme journalister som har rotet det til for hovedpersonen og de gode intensjonene hans.

Resultatet av hans manglende selvinnsikt er en effektiv «show, don\'t tell»-roman, selv om Johannes forteller i ett sett.

Det blir opp til leseren å bedømme om det unge paret som ufrivillig blir tilskuere til at Johannes skjeller ut den kvinnelige sosionomen for å ha oppfordret kona til å forlate ham, synes det er han eller sosionomen som burde skamme seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Folkelig

Det folkelige universet Johannes bebor, er gjenkjennelig fra Andreassens tidligere utgivelser, debutnovellesamlingen med den uslåelige tittelen «Det er her du har venna dine» fra 1997 og romanen «Barringer» fra 1999, selv om forfatteren denne gang har flyttet handlingen til Drammenstraktene. Kyrre Andreassen ble tidlig plassert i «dirty realist»-båsen sammen med kolleger som Jonny Halberg og Vidar Kvalshaug, selv om Andreassens bøker nok i større grad lever opp til merkelappens andre enn første ord. Seinere har de fått selskap av Levi Henriksen og Lars Mytting.

«Svendsens Catering» plasserer seg trygt i den etter hvert lange tradisjonen for «hverdagsmannen i krise»-litteratur, langt borte fra caffe latte og litterære hagefester.

Johannes Svendsen er, med sin ukompliserte beundring for «self made men» og sitt hat mot alskens mer kulturelt orienterte autoriteter, en klassisk mannemann i krise, sitt virke i den - i enkeltes øyne - feminine cateringbransjen til tross. Han er selv ikke veldig langt unna en karikatur, og hans enkle, utpreget maskuline fortellerstil gjør at de andre personene i historien aldri trer fram som særlig komplekse personligheter. Selv ville Johannes ganske sikkert si noe slikt som at han «ikke er skåren for tungebåndet», men hans direkte, antiakademiske måte å ordlegge seg på skaper lite rom for nyanser.

Språksikkert

Selv om Johannes forteller om noen av sitt livs mest dramatiske dager, framstår de ofte som temmelig begivenhetsløse for leseren. Rett nok slåss han med datterens kjæreste, knuser noen tallerkener, forsøker seg på et samleie med sin svigerinne og spionerer på kona som har flyttet ut. Men med sine over 300 sider, føles romanen her og der i lengste laget. Svendsen er, sitt maskuline image til tross, en mann med mye på hjertet.

Kyrre Andreassen redder seg imidlertid inn på språksikkerhet og humoristisk sans.

Boka kjennetegnes av a-endinger og hyppig bruk av merkverdige ord som «gveme», «gurkafrågan» og «biggale». I Svendsens univers tiltales andre karer gjerne med «bra, sjef», mens kvinner er «madammer» og «kjerringer» og tenåringsdøtre «jentunger», og romanen kan lett anklages for nå og da å nærme seg en parodi på «røff» mannesjargong. Men Andreassen skriver så godt, og dialogene hans flyter så uanstrengt, at bokas karslige tone etter hvert føles overbevisende. Etter at det går opp for hovedpersonen at kona faktisk vil skilles, blir romanen til og med ganske rørende.

Andreassens første bøker har lovet mye, og det var grunn til å håpe at denne utgivelsen skulle bli hans ordentlige gjennombrudd. Det virkelig store løftet får den aldri, men «Svendsens catering» er likevel en riktig fornøyelig roman og et mannsportrett til ettertanke.