Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Palme-drapet

Stakkars Sverige!

Avsløringen var en demonstrasjon av et helt statssamfunns sørgelige udugelighet.

SKANDIAMANNEN: Det svenske politiet har pekt ut Stig Engström som Olof Palmes drapsmann. Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Den store avklaringen som var annonsert om Palme-drapet, ble et sørgelig antiklimaks. Tenke seg til, den litt latterlige Skandia-mannen, en selvoppblåst narr fra Stockholm sentrumsgater, kjent i alle år blant journalister, skal erklæres som morderen!

Og det uten at våpen, bevis eller motiv er klarlagt – bare på indisier!

År etter år gikk han der under politiets nese, uten at man har brydd seg, men sett i andre retninger. Betydningen av denne nærmest utrolige etterforskningstabben er pyramidabel.

Avsløringen var en demonstrasjon av et helt statssamfunns sørgelige udugelighet. Hvordan skal jorden kunne bli et rettferdig sted - når ikke verdens mest effektive stat greier å se sine egne?

Og ikke er dette første gang heller. Det hviler over svensk historie en skjebne som kan få det til å krympe i en. Den, at landets fremste og beste forsøker å gjøre godt i verden, men renner ut i internasjonalt nederlag?

Folke Bernadotte, en av de fremste internasjonalister som noen gang er fostret i Norden, sto midt i en karriere av internasjonal anseelse da han ble drept i Jerusalem i 1948 – uten at hans hjemland kunne gjøre noe fra eller til for å hindre volden å gå sin gang videre mellom jøder og palestinere.

Raoul Wallenberg, et av de virkelig få lys som skinte i en verden formørket av nazimens gru, forsvant på gata i Budapest i 1944, arrestert av sovjetiske soldater og i hemmelighet brakt i KGB-fangenskap. I stedet for å sikre Sverige ry for vel utført hjelp overfor Europas jøder, fikk man tretti års mareritt, der den svenske stat befant seg hjelpeløs i sovjetisk makt og desinformasjon. Først i 1990-åra ble gåten Wallenberg løst og æren noenlunde gjenopprettet.

Med Dag Hammarskjöld forsvant FNs generalsekretær i et flykrash over Zambia i 1961. Et åpenbart attentat, i hvert fall en evig mistanke. Men greide Svirige eller for den saks skyld FN å vende dette til det bedre var å sikre verdens rettferd av den grunn? Nei –dødsfallet er fortsatt en uoppklart og minner verden om at ingen blir profet hverken i eget land eller internasjonalt. Dessverre, mysteriet Hammarskjöld er en verkebyll ennå dag.

Og nå Palme. Verdenssamfunnets samvittighetsrøst, mannen som sto opp for moralske prinsipper internasjonalt.

Skutt og drept på egen jord – uten at politiet maktet å oppklare saken fordi det så åpenbart så forbi sitt eget velferdssamfunns forhutlede individer! Det er som en Sjöwall og Wahlöö-historie – bare i tragediens store format.

Stakkars Sverige. Det er visst lenge siden ditt namn flög ärat över jorden. Men skal vi andre gotte oss over det? Nei, Palmemordet har gitt oss alle et nytt nederlag i forsøket på å vinne moral i verden.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!