Stalin på australsk

Og nå - historien om Josef Stalins ukjente sønn. Eller er han det? En svart komedie, dette, med en glimrende Judy Davis og litt for mange krumspring å holde styr på.

«Children of the Revolution» driver ap med fanatikerne blant oss, her konkretisert ved Joan (Davis), en innbarka kommunist med klokkertro på Sovjetunionen.

Hun lar ingenting skygge for drømmen om det marxist-leninistiske paradiset og sender sin åndelige leder i Moskva ukentlige fanbrev.

Brevene får en utstrakt leserkrets av australsk etterretning og sovjetiske byråkrater, men de når også Stalin (F. Murray Abraham), som inviterer damen på besøk.

Ikke bare havner hun i seng med diktatoren, som øyeblikkelig dør, Joan barker også sammen med den australske agenten Nine (Sam Neill) og føder ni måneder seinere sønnen Joe. Hun insisterer på at han er Stalins avkom, et barn som i alle fall holder sin revolusjonære arv i voldsom hevd. Selv om han oppdras av den eiegode og lett kuete stefar Welch (Geoffrey Rush).

Joans eskapader i Moskva-natta får altså store konsekvenser mange år seinere - en aldeles absurd historie.

Dessverre er innholdet mer ellevilt enn formen, som lider under en både tunglabbet og utflytende framføring. Det fortelles med nyhetsklipp, fotomontasjer, historiske klipp og til og med litt burlesk musikalparodi. I kampen for den spontane moro blir det mer anstrengt enn løssluppent.

Til tross for opplagte skuespillere. Spesielt er Judy Davis strålende. Og de som husker tilbake til en revolusjonær ungdomstid, vil finne atskillig å humre over.