BARE MORO? Den sovjetiske diktatoren Josef Stalin. Nå er et museum om Stalins terror i byen Perm i Vest-Sibir gjort om til et museum om Stalins triumf under 2. verdenskrig. Foto: Det statlige russiske film og fotoarkivet/Scanpix
BARE MORO? Den sovjetiske diktatoren Josef Stalin. Nå er et museum om Stalins terror i byen Perm i Vest-Sibir gjort om til et museum om Stalins triumf under 2. verdenskrig. Foto: Det statlige russiske film og fotoarkivet/ScanpixVis mer

Stalin peker nese til verden fra sin grav

Museum om Stalins terror er gjort om til museum om hans store seier.

Kommentar

DET ER EN OMSKRIVING av historien med store bokstaver vi er vitne til i byen Perm i Vest-Sibir. Der det i sovjetperioden var en konsentrasjonsleir for blant annet politiske fanger, ble det i 1995 åpnet et museum som viste den politiske undertrykkelsen i sovjet-tida. Det museet er nå stengt etter sterkt press fra lokale myndigheter, og 9. juli ble det i stedet åpnet et museum som viser fangenes bidrag til produksjonen av tømmer, og tømmerets betydning for seieren over Hitler-Tyskland under 2. verdenskrig. Det ble brukt til blant annet å lage skyttergraver.

DET VAR menneskerettighetsorganisasjonen Memorial som sto bak museet som viste virkeligheten til fangene som ble sendt på tvangsarbeid i Gulag-systemet. Organisasjonen ble startet av fredsprisvinner Andrej Sakharov i 1992. Den viktigste oppgaven fra starten av var å dokumentere Stalin-tidas forbrytelser. Lik ble gravd opp fra massegraver, der eldre mennesker ofte husket hvor massehenretttelsene fant sted, og dokumenter ble gravd fram fra arkivene. De bekreftet historiene om Stalin-tidas terror som hadde vært kjent i Vesten, og delvis kjent i Sovjetunionen etter partisjef Nikita Khrustsjovs tale til den 20. partikongress i 1956, der han snakket om Stalin-tidas forbrytelser til en rystet forsamling av landets ledende kadre.

TALLENE VARIERER, men det var trolig rundt 15 millioner mennesker i Gulag under den verste terroren, fra Stalin startet sin kollektivisering i 1929, til hans død i 1953. Fangeleirsystemet var en del av Stalins industrireisingspolitikk, slik blant annet Ann Applebaum viser i sin bok «Gulag: A History».

Artikkelen fortsetter under annonsen

MED STENGINGEN av Memorials museum i Perm, og åpningen av museet som hyller «tømmerhoggerne» som bidro til seieren over Hitler, så omskrives historien om Stalins terror, og det sinnrike systemet av konsentrasjonsleire. Som om ofrene for terroren var med på et slags spleiselag - en dugnad - og ikke ofre for et brutalt undertrykkelsesregime. Dette er hva Perm-regionens kulturminister Igor Gladnev sa under åpningen av det nye museet 9. juli, slik Radio Free Europe refererer det:

- I tider med stor motgang, i tider med avgjørende valg for landet og for folket skjebne, var ingen likegyldige. Og det er nettopp dette som er det viktigste, og det er takket være dette vi oppnådde den viktigste seieren i menneskehetens historie, sa han, og snakket om «tømmerhoggerne», som riktignok helt uftivillig bidro til seieren. Så avsluttet han:

- Så, lenge leve heltene. Lenge leve de som kjempet, som la ned sine liv i navnet til vår store seier og bevaringen av vårt land.

FANGELEIEREN i Perm ble startet midt under krigen, i 1943. Leieren besto av både vanlige kriminelle og av politiske fanger. Fangene kom som regel til et sted der det ikke fantes noen ting. Samtidig som de måtte oppfylle produksjonskvoter for tømmer måtte de bygge jordgammer eller enkle brakker der de kunne sove. Store byer som Norilsk, Vorkuta og Magadan er tidligere fangeleire, der det før leirene ikke var noen ting. Byens oppsto delvis fordi fangebefolkningen ikke fikk lov å forlate stedet etter endt soning, og fordi det var arbeid å få i industrikompleksene som var grunnlagt på fangenes tvangsarbeid.

DØDELIGHETEN var høy, særlig den første tida da leieren ble bygget, og ofte ingen ting fantes. Historikere snakker om at rundt 20 prosent av fangene døde det første året. De politiske fangene utgjorde rundt 25 prosent av fangebefolkningen, og halvparten av dem havnet i leirene uten noen dom. Men hvem var politisk fange? Filosofen Lev Gumiljov som fikk ti år i Gulag fordi han slo en vits om Stalin som en annen på felleskjøkkenet i leiligheten i Leningrad rapporterte? Eller ungjenta som under hungersnøden i Ukraina i 1933, som drepte mer enn tre millioner mennesker, plukket en håndfull hvete som lå igjen på åkeren etter at kornet var bragt i hus, og også fikk ti år i Gulag?

DET ER OMSKRIVINGEN av denne historien som nå foregår sju og en halv mil utenfor byen Perm, der leieren Perm - 36 en gang lå, og der terroren nå gis en patriotisk vinkel. Det skjer samtidig som patriotismen blomstrer i kjølvannet av annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina. Det skjer i Vladimir Putins Russland.