Liggende akt: Frilanskurator Katya Garcia-Anton tok initiativ til den store, turnerende Sleigh-utstillingen. Jean-Claude Freymond-Guth er Sleighs gallerist i Zürich. Her forteller de om et portrett fra 1964 som forestiller kunstneren Eleanor Antin (f. 1935). Foto: Steinar Buholm
Liggende akt: Frilanskurator Katya Garcia-Anton tok initiativ til den store, turnerende Sleigh-utstillingen. Jean-Claude Freymond-Guth er Sleighs gallerist i Zürich. Her forteller de om et portrett fra 1964 som forestiller kunstneren Eleanor Antin (f. 1935). Foto: Steinar BuholmVis mer

Standhaftige Sylvia Sleigh

I USA blir hun iblant redusert til den gærne briten med de nakne mennene. Utstillingen som åpnet på Kunstnernes Hus i går kveld skal reise Europa rundt og bevise at Sylvia Sleigh (1916-2010) var så mye mer.

Tidlig på 20-tallet vokste en liten jente opp i Wales, et enebarn hvis mor hadde fylt husets biljardrom med kunstbøker. Her leste Sylvia Sleighs alenemor høyt for henne fra Odysseen og viste henne alle de store europeiske kunstnerne.

I 1925 forsvant moren til Sør-Afrika og ble spåkone, men da hadde datteren alt bestemt seg for å male. Først som gammel skulle hun ane gjennombruddet.

To år etter at hun døde, 94 år gammel, kan de fargesterke portrettene hennes sees på Kunstnernes Hus i Oslo.

Åpningshelga er husets leder, Mats Stjernstedt, vertskap for det internasjonale teamet bak utstillingen som siden skal vises i Bordeaux, St. Gallen og ved Tate Liverpool.

Selvportrettet «Working at home». I bakgrunnen jobber kritiker-ektemannen. Bildet er beskåret. Foto: Kunstnernes Hus/Hauser & Wirth Collection, Sveits
Selvportrettet «Working at home». I bakgrunnen jobber kritiker-ektemannen. Bildet er beskåret. Foto: Kunstnernes Hus/Hauser & Wirth Collection, Sveits Vis mer

Jean-Claude Freymond-Guth er Sleighs gallerist i Zürich, og den som i 2010 viste hennes første europeiske soloutstilling siden 1962; frilanskurator Katya Garcia-Anton er prosjektets initiativtaker.

-Det var en av kunstnerne i galleriet mitt som gjorde meg oppmerksom på Sylvia, forteller Freymond-Guth i Kunstnernes Hus' hvite overlyssal, som spruter av fargerike figurative malerier og er nesten klar for før kveldens åpning.

Som 29-åring dro han i 2010 til USA for å treffe den over 90 år gamle maleren og sier han fant en uventet og spektakulær skatt.

Hvordan kan ingen ha ønsket å vise dette?

Mektige modeller: Sleighs portrett av galleristen Betty Parsons.
Mektige modeller: Sleighs portrett av galleristen Betty Parsons. Vis mer

Sleigh gjorde newyorker av seg i 1962. Galleristen mener kunstnerskapet er vrient å formidle i USA, mens vi i Europa kjenner igjen den britiske tradisjonen hun kommer fra, samtidig som vi fascineres av de fremmede, amerikanske pop- eller glamelementene fra 60- og 70-tallet.

-Gleden og overskuddet som preget henne som person, finnes også i arbeidene - men bare fra da hun traff Lawrence, forteller Garcia-Anton. Sleighs andre ektemann, Lawrence Alloway, var en innflytelsesrik kritiker og kurator, kjent for å ha definert begrepet pop art.

-Ser du på de tidlige bildene, var de dystre. Situasjonen i etterkrigstidas Storbritannia var tøff. Til sin død hatet hun å kaste ting. Jeg husker fenomenet fra min mor: du visste aldri hva du kunne få bruk for. Sylvia kunne gå i operaen, men såpestykket skulle ikke kastes før den var ørlite!

Dette gråbrune engelske fra epoken merkes i de tidlige bildene, da hun også var også ulykkelig med sin første mann. Så møtte hun Lawrence - morsom, sjarmerende og ti år yngre. Livet hans som kritiker og kurator var spennende.

Pop: Landskapsmotiv fra hjemmet i Florida, 1963. Ektemannen Lawrence Alloway poserer bak til venstre.
Pop: Landskapsmotiv fra hjemmet i Florida, 1963. Ektemannen Lawrence Alloway poserer bak til venstre. Vis mer

Når de flytter til USA sammen i '62 lyser bildene plutselig opp av pop og fizz.

Og detaljbruken: moren hadde lært henne om prerafaelittene, en maleriretning som sto sterkt i Storbritannia, men nå endrer blomstene, det dekorative og de kjempende kvinnefigurene herfra seg. De lives opp og amerikaniseres.

Modellene er karakterer fra New Yorks kunstverden, vist i glade, varme interiører. Mange er nakne, menn som kvinner. Kunsthistoriske referanser kjennes igjen i de klassiske positurene.

Garcia-Anton ble først kjent med Sleigh via den kjente tematiske utstillingen - og boken - «WACK! Art and the Feminist Revolution» fra 2007, der to arbeider var tatt med.

Den feministiske gesten i Sleighs bilder var at det tradisjonelle kvinnelige, nakne begjærsobjektet er erstattet av en like naken mann, helst en innflytelsesrik aktør fra hennes og Alloways kunstkrets.

-Hvordan var hun politisk?

-Sylvia fortalte meg at da hun kom til New York, hadde hun vanskelig for å finne atelier bare fordi hun var kvinne, sier Freymond-Guth.

-For denne generasjonen handlet kvinnekamp om å organisere seg så man overhodet kunne jobbe. Først neste kull tok de eksplisitte politiske kampene. Hele hennes eksistens, som «kona-til», som figurativ maler, som overklassekvinne, som gift med en 10 år yngre mann og som frivillig barnløs, var forstyrrende for mange.

Maler: Sylvia Sleigh (1916-2010).
Maler: Sylvia Sleigh (1916-2010). Vis mer

80-tallsfeminister som Jenny Holzer og Barbara Kruger ignorerte henne, hun passet ikke inn i bildet. Men hun selv hadde stor respekt for andre og var ikke krevende. Bare fokuserte på sitt - men uten å spørre om det var lov eller mulig.

Garcia-Anton minner om at politikk ikke bare er å marsjere i gatene.

-Sylvia støttet datidas kvinnegrupper og var med i kunstnerkollektivet A.I.R. Gallery og kooperativet SoHo20.

Hun trekker fram verket «Working at home». Her har Sleigh malt seg selv i herreskjorte og et tungt armbåndsur i sin bygård i Chelsea. I bakgrunnen sitter en liten Alloway, skrivende. Han er barføtt i tøfler, og tærne rekker bare så vidt i gulvet.

-Det interessante er hvordan det intellektuelle forholdet mellom disse to må ha vært - frem og tilbake - og det synes i arbeidene. «Working at home» skildrer settingen i åra deres sammen. Han skrev analyser av maktforholdene i kunstverden.

-Og hva maler hun? Individene med makt. Hun tegnet opp kartet, bedrev en proto-institusjonskritikk. Blomster blir sett ned på som malerisk motiv, men i britisk tradisjon var det faktisk alltid et middel for sosial kritikk.

Garcia-Anton kom bare dager for seint i gang med sin research til å treffe henne personlig:

-Jeg spaserte inn i et hjem i New York der kattene fortsatt var forvirrede.

Sleigh døde i 2010, dagen etter Freymond-Guth-utstillingen i Zürich. Freymond-Guth forteller om en tilfreds kunstner.

-Hun sa det var festlig at vi unge plutselig var blitt så interesserte, ler han. Kunstneren likte utvalget galleriet hadde gjort til utstillingen, men undret seg over utvalget av portretter:

«Den og den modellen kjente jo ikke hverandre! De møttes aldri!».

-Hun var veldig opptatt av kunstnerfellesskapet.

Publisert i Dagbladets papirutgave 12. mai 2012