Anmeldelse: Volbeat - Tons of Rock

Stang ut på Ekeberg

Volbeat fant ikke formen på Tons of Rock.

Live-published photos and videos via Shootitlive

EKEBERG (Dagbladet):
KONSERT: Det er ingen tvil om at danske Volbeat har blitt noe av et fenomen. Før noen egentlig skjønte hva som traff dem, spilte naboene fra sør på de største scenene Europa rundt. Hardt arbeid betaler seg, og ingen skal ta fra kvartetten at de har lagt seg i selen for å nå sine mål.

Gikk tom for krutt

3 1 6
Hvor:

Tons of Rock, Main Stage

Tilskuere:

Ca 13.000

«Man kan ikke vinne alle slag»
Se alle anmeldelser

Det har skaffet dem et tonn med fans – mange av dem var på Tons of Rock fredag – men også en god del såkalate «haters». Kort fortalt så er sjansen for at du enten elsker dem eller hater dem ganske stor – det er sjelden noen middelvei med dette bandet.

Det er på mange måter lett å skjønne begge deler. På den ene siden kan de fremstå som «corny» i sin omgang med country og metal – tenk deg Johnny Cash i møte med Metallicas sorte plate. Muskuløst og gyngende, men tidvis på grensen til de banale. Samtidig så elsker jo alle en god askeladden-historie, så jo mer motstand bandet har fått, jo mer ihuga har menigheten blitt.

På Tons of Rock var det derimot andre problem som skulle gjøre seg gjeldene. I ærlighetens navn så er det ikke helt lett å si hva som ikke fungerte. Bandet spilte bra, lyden var topp og det meste skulle egentlig ligge til rette for en real fest på «lokalet». Men det var noe med energien som ikke var riktig. Visst tar det av på låter som «Sad Man’s Tounge», «Seal the Deal» og avsluttende «Still Counting», men det er alt som kommer i mellom som faller gjennom. Bandet makter aldri å bygge videre på de tilløpene til momentum de har underveis, noe som gjør at publikum etter hvert mister piffen.

Det er også noe med monotonien i materialet. Det blir mye de samme triksene i ulike tapninger og voklfraseringene til Michael Poulsen blir overkant likelydende etter hvert. Volbeat er faktisk på sitt mest effektive når de roer helt ned og virkelig blottlegger pop-sensibiliteten sin, som i vakre «Fallen». Dessverre ble det for lite av den slags.

Man kan ikke vinne alle slag og dette var ikke dagen da Volbeat triumferte. Gode forutsetninger til tross.