Stanghellianismen

Harald Stanghelle har vrangforestillinger om de som ikke ser verden med hans politiske briller.

PÅVIRKER: Magne Lerø gir redaktør-kollega Harald Stanghelle diagnosen «temporær medial politisk hang up». Her er Stanghelle og andre pressefolk utenfor rettssalen i Oslo tinghus. Kronikken er en omarbeidet versjon av en kommentar i Ukeavisen Ledelse.
PÅVIRKER: Magne Lerø gir redaktør-kollega Harald Stanghelle diagnosen «temporær medial politisk hang up». Her er Stanghelle og andre pressefolk utenfor rettssalen i Oslo tinghus. Kronikken er en omarbeidet versjon av en kommentar i Ukeavisen Ledelse. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Etter at Harald Stanghelle må ha ytret seg nærmere hundre ganger om 22. juli, virker det som om han har «ment seg inn» i diagnosen temporær medial politisk hang up. Stanghelle begynte å skrive få år etter han kunne stå på egne bein, drev lokalavis som barn og hadde ikke tid til noe annet enn folkeskolen. Som leder for Norsk Redaktørforening er han endt opp som førerhund for landets redaktørkorps og som NRKs mest benyttede kommentator.

I 1995 ble han ansatt som sjefredaktør i Dagbladet for å føre Arve Solstad sterke kommentatorarv videre. I Aftenposten forsøker han å kombinere Dagbladets intellektuelle, maktkritiske kommentartradisjon med bestrebelsene på å virke samlende, som representant for «det store vi». Dagbladet står i en «hugge til»-tradisjon, mens den utflyttede tanta i Akersgata fortsatt kan kunsten å legge seg i et «på den ene, på den andre siden»-modus.

I sin dekning av 22. juli har Stanghelle kombinert disse tradisjonene. Han bestreber seg på å skrive klokt, samlende og avklarende, endatil følsomt. Det er liksom Aftenposten som er best på å fortelle hvordan ting egentlig henger sammen og hva man til slutt tross alt må ta mest hensyn til. Men til tross for Stanghelles bestrebelser på å virke objektiv, har han i praksis spilt rollen som en aktør i kampen for at Anders Behring Breivik skal regnes som tilregnelig og dømmes til straff.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer