Stanken av blues

Svett b-film med hakeslepp-potensial.

FILM: Sola steiker over den lille amerikanske sørstatsbygda. Insektene summer ustanselig over den dyvåte, stinkende sumpen. I veikanten ligger et overkjørt råttent kadaver. Jack Daniel’s drikkes fra flaska.

På trappa, utenfor det lille falleferdige huset, sitter en afroamerikaner og spiller blues. Ei ungjente sliter med flammene i underlivet. I kirken synges det. Mannen spiller blues. Ungjenta knuller fotballspillere, lokale helter, naboer og løpegutter. Mest av alt knuller hun egne demoner fra barndommen. Mannen spiller blues.

«Black Snake Moan» er skittent, svart, komisk og dryppende svett. Christina Ricci er Rae, bygdas flyfille. Samuel L. Jackson er Lazarus, den stae bonden med svære never og et klart og rettferdig sinn. Tilfeldighetene og volden fører dem sammen, og Bibelen forteller Lazarus at han skal fri Rae fra attråen og utukten. Han lenker henne fast til en jernradiator, og ved hjelp av blues og salmer skal han befri henne.


Surrealisme

Craig Brewer leker med b-film og pulpuniverset. Filmspråket og karakterene er som hentet fra Oliver Stones «U Turn», og surrealisme blandes med svart komedie og overdrivelser. Jackson overbeviser som steintøff og knallkul bluespredikant.

Og Ricci gjør kanskje sin særeste, men også beste rolle til nå, der hun surrer seg inn i kjetting og liker det. Det er i det hele tatt den gode castingen som bærer filmen i land, der de to hovedpersonens samspill og reaksjoner til usaklighetene framstår naturlig og utrolig nok troverdig.


Ute av synk

Samtidig evner ikke Brewer å fullføre hva han begynner så strålende, og han klarer derfor ikke å nærme seg sine tydelige forbilder, Tarantino og Stone.

Etter en time daler filmen i intensitet, historien blir plutselig søtladen og en underliggende moral kommer snikende. Karakterenes tidligere livshistorie, som i løpet av filmens gang forsøker å forklare deres handlinger, blir aldri gripende og i stedet feilslått.

Justin Timberlakes rolle som forsmådd kjæreste er ute av synk, og filmskaperen lider av konsentrasjonsproblemer. Lenken Ricci er bundet til forandrer for eksempel stadig lengde, og i løpet av ei uke forandrer karakterene personlighet flere ganger, der de går fra å prøve å ta livet av hverandre, til å klø hverandre på ryggen.