SAMBA FOR JAIR: Tilhengere av høyre-populisten Jair Bolsonaro har vind i seilene før søndagens valg. Foto: NTB / Scanpix
SAMBA FOR JAIR: Tilhengere av høyre-populisten Jair Bolsonaro har vind i seilene før søndagens valg. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Økologi

Stanken fra ytre høyre

Stanken fra ytre høyre er veldig konkret. For høyrepopulisme og økologi er to vanskelig forenlige ting.

Kommentar

Søndag velges etter alle solemerker Jair Bolsonaro til Brasils president. Han fikk nesten 50 prosent av stemmene i første valgomgang 8. oktober, og er klar favoritt i helgas valg. Bolsonaro er kjent som en verbal bølle, og kjennetegnes blant annet ved at han er åpent rasist, sexist og homofob. Men Bolsonaros program går videre. Han vil legge ned departementet som skal overvåke og hindre avskoging av regnskogen, et arbeid Norge alene ga 6, 5 milliarder kroner til i perioden 2008 til 2015. Og han vil rulle tilbake urfolks rettigheter.

I utgangspunktet var et av løftene til Bolsonaro også å trekke Brasil fra forpliktelsene i klimaavtalen i Paris. Men der fikk han åpenbart kalde føtter i siste liten, for natt til fredag snudde han, og sa at han i stedet ville etterleve forpliktelsene. Det betyr at Donald Trump fortsatt vil trone helt alene som den suverene vinner av den lavt-hengende prisen Klodens klima-klovn.

Viljen til å banne i kjerka er påtrengende for menn av Jair Bolsonaros støpning. Han har som andre høyre-populister det sjokkerende som et av sine fremste våpen. Jo drøyere, jo bedre. Det samme gjelder for Filippinenes president Rodrigo Duterte. Begge er som snytt ut av Donald Trumps nese. Og alle tre er de tegn i tida.

Så la oss dra til Filippinene. Duterte er ikke bare presidenten som oppfordrer borgervern og politi til å ta livet av narkomane og narko-langere. Miljø-aktivister lever også farlig i Dutertes verden. Global Witness, som registrerer problemer som miljø-aktivister møter, skriver at 41 forsvarere av miljøet ble drept på Filippinene i 2017. Filippinske kilder mener tallet er for konservativt. Duterte støtter imidlertid klima-kompromisset i Paris, men som Bolsonaro i Brasil spiller han på lag med investorer som vil utnytte land, ofte i konflikt med ur-befolkningen.

Både Bolsonaro i Brasil og Duterte på Filippinene er eksempler på politiske macho-menn som samarbeider med land-eiere og gruveselskaper om å presse en skjør natur. I et land som Egypt er vann-krisa allerede akutt. Nilen vanner ikke lenger sitt delta så rikt som før, for det er elva som har gitt Egypt dets skatter. Der har general Abdel Fattah el-Sisi slått seg opp som diktator i det som også er en økologisk unntakstilstand.

Er det en sammenheng mellom økologisk stress og framveksten av autoritære ledere? Det mener avisa The Guardians miljø-redaktør Jonathan Watts, og peker blant annet på Brasil og Filippinene, der demokratiet forvitrer, akkurat som det gjør i Tyrkia og Egypt.

I alle landene har man - og i Brasil er man i ferd med å få - ledere som ikke er opptatt av å gjøre rasjonelle kompromisser. De har alle ledere som ikke leter etter vinn-vinn situasjoner, som er måten for eksempel EU har utviklet seg på. At samarbeid er en fordel for flere, og i noen tilfeller for alle. I stedet så er lederne i disse landene null-sum-spillere, som overfor enhver utfordring mener at det i en konflikt bare kan være en vinner og en taper. Der noen vinner må det også være noen som taper, er resonnementet. Så det gjelder å være tøffest mulig, for ikke å bli en taper.

Sånn er macho-politikkens psykologi. Både Donald Trumps handelspolitikk og hans forhold til sine allierte i Nato er gjennomsyret av denne tenkingen. For Trump er macho-politikkens fyrtårn. Men små-trumpene andre steder er heller ikke ufarlige.