Stanley - nå har vi ham!

Vi har endelig fått denne beretningen, med alle dens sannheter, også på norsk. Med Stanleys personlige «mørke kilder» som bagasje - slik de er kunstnerisk behandlet av Joseph Conrad og Graham Greene - tar Kristiansen oss med til Afrikas indre.

Det gjør han så velskrevet fortellende at det gleder et gammelt Afrika-hjerte. Her har vi fått en bok som fyller et stort savn - både på nattbord og i offentlig bibliotek.

Henry Morton Stanley var lausungen fra Wales som ble en av verdens store oppdagere. Han var fattighusgutten som ble en av verdens mest legendariske journalister. Han var den foreldreløse som fikk slått og sparket angsten, hatet og mindreverdet inn i kroppen og sjelen med spanskrør, knyttnever og støvlehæler. Det formet hans personlighet.

Historien om Stanley og Afrika er reisen både i en forkrøplet sjels og et eruptivt kontinents indre.

Det er en fascinerende historie, og det er skrevet mange bøker om begge deler. Om reisene i Stanleys forvridde sjel riktignok først i de seinere tiår. På norsk, derimot, er det ikke kommet noe nevneverdig siden redaktør Gunnar Larsen som tidsfordriv skrev en bok om Stanley da Dagbladet ble stoppet under den andre verdenskrig. Han kjente bare heltesiden av Stanley.

Fortrolighet

Det er et stort savn at den populariserte verdenshistorien er så mangelfull hos oss - og det gjelder ikke bare Afrika. Det er derfor en begivenhet når vi nå har fått «Mørk Safari. Beretningen om Henry M. Stanley», skrevet av Tomm Kristiansen. Han oppdager også Stanleys mørke sider på norsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kristiansen oppgir 32 skriftlige kilder for sitt arbeid og har gått opp en del av Stanleys løype. Det får ingen betydning for selve historien, den foregikk tross alt for over hundre år siden, men boka kunne neppe vært skrevet så godt uten fortroligheten med afrikansk landskap, klima, kultur og mennesker.

Det er en helhetlig biografi Kristiansen har skrevet. Stor vekt er lagt på den uhyggelig dickensianske barndommen i Wales og hvordan det preget Stanleys personlighet. Ungdomsårene, ville vesten i Amerika, i Tyrkia og andre steder får også plass, før vi begynner pendlingen mellom Afrika og The Royal Geographic Society i London.

Det sentrale i beretningen er selvsagt ekspedisjonene i Afrikas sentrale deler. Mest berømt er jakten på Livingstone, men mest dramatisk og eventyrlig er «redningen» av Emin Pasha. Turen gjennom Ituru-skogen og omegn er et høydepunkt i all oppdager-historie. Den og andre ekspedisjoner, med alle sine strabaser, lidelser, håp og triumfer, er fascinerende lesning. Når eksponeringen av heltens indre psykopati kommer i tillegg, har man med et helt ekstraordinært stoff å gjøre.

Overkommelig

Og det tar Kristiansen vare på. Han har økonomisert med og disponert det enorme stoffet slik at det er blitt en passende overkommelig bok både for lek og lærd. Det behandles saklig og etterrettelig på vel 300 sider. Stanleys livsløp er lagt ut i kapitler som gir god flyt i fortellingen og tar vare på spenningen i stoffet.

Her kan vi trygt bruke samme understatement som hovedpersonen selv, og med sikkerhet si: «Henry Morton Stanley, formoder jeg.» Dessuten er boka så godt skrevet, så lett og med et så levende språk at den blir en meget spesiell og god leseopplevelse.