Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Stappmett av overflod

Kanskje vi alle sammen skulle forsøke å spise oss mette og si at det holdt?

Takknemlig :   Hvis samfunnet slutter å ha økonomisk vekst som det viktigste målet for et lykkelig og velstående liv, vil vi kanskje føler mer takknemlighet overfor det som betyr noe.
Takknemlig : Hvis samfunnet slutter å ha økonomisk vekst som det viktigste målet for et lykkelig og velstående liv, vil vi kanskje føler mer takknemlighet overfor det som betyr noe. Vis mer
Meninger

Forrige helg bakte vi pepperkaker her på gården. Ikke bare pepperkaker men rett og slett et pepperkakeslott! Barnslig og unødvendig men jammen moro. Mens glasuren på slottet stivner kan vi benytte anledningen til å ta et blikk på glasurgenerasjonen. Jeg tok meg en kopp kaffe med min mormor, Mommo, og reflekterte over den norske julen:

For det første, førjulstida. Mommo gir seg over for at alle har ferdigpyntet hus lenge før desember er startet, at det spises kaker og julemat, og at folk blir lei før jula virkelig begynner. Før var tiden mellom første og tjuefjerde desember ventetida. Man forberedte jul og «sparte seg litt» når det gjaldt mat og utskeielser. Julehøytida var et gilde, hvor man spiste de beste tingene fra dyr og jorder, skog og fjell, og alle hus og klær skulle skinne. Det handlet om å samles og det skulle være en familiehøytid. En ting er at budskapet jula skal stå for, for mange er glemt. En annen ting er fråtsingen og i liten grad takknemligheten rundt det man har og får. Slik jeg oppfatter det er våre besteforeldres generasjon de som «bygget landet» etter krigen. De har smakt barkebrød (ja, brød laget av bark fra trærne fordi det ikke var tilgang på mel). De sydde egne klær og lappet det ødelagte, og det var ikke så mye materiell overflod. De visste hvor maten kom fra og hva slags ressurser som måtte til. Våre foreldre vokste opp med denne innprentingen av at de var heldige og måtte sette pris på ting, og forsto nok i relativt stor grad dette.

Men så har vi den oppvoksende generasjonen som vokser opp uten forutsetning for å forstå, de har hverken opplevd eller blitt fortalt hva som skal til. Vi kjøper mest mulig billige klær, ofte sydd av barn i en annen verdensdel, for å være fine. Det produseres enorme mengder ting til forbruk i takt med at søppeldyngene vokser. Vi vil ha billigst mulig mat for å kunne bruke mer penger på ting, og vil ikke se hvordan dyrene og plantene får det ved vårt lavprispress. Verden står overfor globale miljøutfordringer i kjempeskala. Likevel sitter vi å fråtser i oss ribber til 29,90 kroner kiloen, selv om vi for lengst er mette og lurer på hvor fine julegaver vi får. Ting vi helt sikkert ikke trenger.

Mommos foreldre hadde butikk. Hun forteller om en kar som kom til butikken før jul for å kjøpe 100 gram kaffe. Det var all kafeen han og kona drakk det året. Før jeg var hos Mommo hadde jeg vært innom for å handle. Jeg kjøpte fire poser med 300 grams kaffe. Vi drikker hvert fall en kanne om dagen. Mommo fortalte også at noen fra bygda et par ganger fikk ei gratis pølse av min oldefar til jul. De ble så glade at de begynte å gråte midt i butikken. Det var jammen stas å kunne komme hjem til familien sin med det. Det var noe annet enn grøten de stort sett hadde til hvert måltid resten av året.

En ting er at vi lever i et så til de grader overflodssamfunn. En annen ting er takknemligheten som uteblir. Mange setter ikke pris på tingene de får eller har. Mange velger å ikke bry seg, eller forstår ikke hva det krever av både jordas ressurser og andres liv å kjøpe billigst og mest mulig mat og forbruksvarer.

Jeg synes alle burde føle og leve i takknemlighet. Kanskje du bor i et flott hus og kommer til å få flotte ting og nydelig mat til jul. Prøv å sette deg ned å virkelig ta det inn i hjertet, la det fylles med takknemlighet. Tenk tilbake på den tidligere generasjonens slit for føden. Eller bare se ut til andre verdensdeler for den saks skyld. Sett pris på det du har. De menneskene du har i livet ditt. Tenk på dem som ikke får ei pølse til jul, eller en kopp kaffe. Jeg sier ikke at du skal føle deg dårlig, men jeg sier at du må åpne øynene for realitetene rundt deg. Etter at Mommo fortalte meg om han som fikk 100 gram kaffe, så drakk jeg kaffen min med mer andakt. Det ble ingen kanne, det ble med en kopp. Det er unektelig bedre for både kroppen min, sinnet mitt og verden rundt.

Det er et ordtak som sier at «man kan ikke spise seg mer enn mett». Kanskje vi skulle alle sammen forsøke på det? Spise oss mette og si at det holdt. Vær glad for at vi får kakao fra Brazil og appelsiner fra Florida, og får oppleve verdens smaker og gleder. Ikke handle inn mer enn et par appelsiner hvis alternativet er å la resten råtne i fruktskålen. Det handler om ressursbruk, det handler om forståelse og det handler om takknemlighet. Ved å «spare seg» litt noen ganger, og ikke spise indrefilet hver dag, tror jeg man også setter større pris på de luksuriøse tingene rundt oss, som mange tar for gitt.

Så mens vi surfer på verdens goder, la oss i det minste gjøre det i takknemlighet og glede. Pepperkakeslottet kan virke som et symbol på forkastelig bortskjemthet, men i dette tilfellet var det en barndomsdrøm som ble gjennomført, av hele familien sammen en helg. En investering av tid og et utfall av glede.

Jeg føler meg ekstremt takknemlig for alt jeg har på alle hold, og prøver å tenke på det så ofte så mulig. Når jeg gjør det får jeg en annen innstilling til ting rundt meg også. Det som virket vanskelig mister betydningen sin i forhold til helheten. Hvis samfunnet slutter å ha økonomisk vekst som det viktigste målet for et lykkelig og velstående liv, vil vi kanskje føle mer takknemlighet overfor det som betyr noe. Det bør omtrent være et mål å ha mindre forbruk, mindre jobb, mindre tid vekk fra det som virkelig betyr noe. Tenk litt på det og tenk selv hvordan du bidra til å skrive det siste kapittelet i boka 2014.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media