DONASJON: Antallet som sier nei til organdonasjon i Norge, øker. Foto: NTB Scanpic
DONASJON: Antallet som sier nei til organdonasjon i Norge, øker. Foto: NTB ScanpicVis mer

Står loven i veien for organdonasjoner?

Rekordmange sier nei til donasjoner.

Meninger

Rundt 400 personer i Norge venter til enhver tid på et nytt organ. Å vente i denne køen innebærer sterkt redusert livskvalitet, og i mange tilfeller reell livsfare. Derfor er det dramatisk når NRK forteller at andelen som sier nei til organdonasjon i år kan bli rekordhøy. Så langt er det sagt nei 41 ganger – flere enn noen gang. Dette gir en avslagsprosent på 33.

Sist gang avslagsprosenten var så høy var i 2008, da 34 prosent sa nei til organdonasjon. Det er i hovedsak de pårørende som sier nei.

200 000 nordmenn har lastet ned organdonor-appen, og mange har skaffet seg et donorkort slik at valget allerede er tatt dersom en donasjon skulle bli aktuelt. I de tilfellene hvor det er uklart, er det de pårørende som må ta avgjørelsen. Det skjer naturligvis under vanskelige omstendigheter, hvor de fra før må håndtere sorg og fortvilelse over tap av sine nære.

Den nye transplantasjonsloven trådte i kraft 1. januar i år. Endringen i loven har en praktisk konsekvens i denne sårbare situasjonen: helsepersonell må informere pårørende om at de har rett til å si nei. Nå holder det også at én av de pårørende sier nei. Grunntanken i den tidligere lovgivningen var at helsepersonell i en aktuell donorsituasjon skulle fremme et ja, utforske og utfordre motforestillinger, men respektere et nei.

Det er for tidlig å slå fast at det er en sammenheng mellom lovendringen og økningen i antallet som sier nei til donasjon, men utviklingen er urovekkende og fra politisk hold er det allerede varslet at det kan bli nødvendig å justere loven. Det synes vi er fornuftig. Det var et mindretall i lovutvalget som foreslo akkurat denne endringen, som Stortinget likevel valgte å lytte til. Advarslene var tydelige på forhånd om at nettopp en nedgang i antall donasjoner kunne bli resultatet av lovendringen.

Det finnes ikke noe sentralt register for organdonorer, det inngår heller ikke som en opplysning i den nye kjernejournalen som mange nå har fått tilgang til. EU anbefaler ikke å lage slike registre, fordi det ikke er noen sammenheng mellom det å opprette slike og antallet donasjoner. Det er relativt få som bruker dem, og pårørende kan tolke det som et nei til donasjon selv om den avdøde kanskje var positiv til donasjon.

Det finnes altså ikke noen enkel løsning. Donasjoner er avhengig av kunnskap i befolkningen, tillit og helsepersonell som er dyktig til å håndtere den kritiske situasjonen. Lovgivningen må finne den rette balansen, den kan se ut til å ha blitt skjøvet i feil retning.