Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Står norske barn fast på femtitallet?

Nye barnebøker taper mot klassikerne.

KNEKKER KODEN: Få nye barnebøker blir bestselgere. Jo Nesbøs «Doktor Proktor»-bøker er blant unntakene. Her lanserer han bok nummer tre med egen utstilling på Zoologisk Museum. Foto: Bjørn Langsem
KNEKKER KODEN: Få nye barnebøker blir bestselgere. Jo Nesbøs «Doktor Proktor»-bøker er blant unntakene. Her lanserer han bok nummer tre med egen utstilling på Zoologisk Museum. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Vi nærmer oss 2011, men for en kulturkonsumerende seksåring kunne vi på mange måter ha skrevet 1960. Norske barn går på teater for å se «Reisen til julestjernen», og på kino for å se «Knerten» og «Mummitrollet».

Deretter får de Inger Hagerup, André Bjerke og Thorbjørn Egner servert på sengekanten.

De tre sistnevnte forfatterne fylte tredje, fjerde, femte og sjuendeplass da nettstedet Bok og samfunn i slutten av oktober sjekket hvilke barnebøker som hadde solgt mest i år. Resten av ti på topp-lista gikk med til samlinger av klassiske sanger og regler - med unntak av en ti år gammel bok av Tor Åge Bringsværd, og krimkongen Jo Nesbøs to første «Doktor Proktor»-bøker.

Det kommer ut omkring 1000 nye barne- og ungdomsbøker i Norge hvert år. Norske barnebokforfattere blir oversatt til mange språk, og har fått flere høythengende internasjonale priser det siste året. Sist ut var Maria Parr, som fikk den tyske avisa Die Zeits barnebokpris for «Tonje Glimmerdal», og Stian Hole, som fikk Deutcher Jugendliteraturpreis for «Garmans sommer».

Likevel er det grunn til å tro at mange norske barn vil finne de samme titlene under juletreet i år, som foreldrene deres pakket opp for 30 år siden. Er det virkelig slik at for å lykkes som barnebokforfatter i Norge i dag, bør du enten være kjent fra før eller ha opplevd begge verdenskrigene?

- Hvis dette bare handlet om penger, kunne alle norske forlag konsentrert seg om å gi ut klassikerne sine på nytt. Da ville de tjent nesten like mye, og hatt en langt mer behagelig hverdag, sier Anne Horn, redaktør i barnebokforlaget Omnipax, noe humoristisk.

- Men vi trenger nye forfattere, og nye bøker som speiler barns hverdag. Hvis man ikke hadde vært åpen for Anne-Cath. Vestly tidlig på 50-tallet, ville man jo ikke kunne lese bøkene hennes i dag.

Omnipax gir ut omkring 30 barne- og ungdomsbøker i året, og stod blant annet for tre av de åtte bøkene som ble nominert til årets Bragepriser. De har hatt stor suksess med Ingunn Aamodts «Pulverheksa»-serie, som har blitt en hit blant barnehagebarn. «Pulverheksa» var en av de første titlene som ble utgitt da Omnipax startet opp i 1998, og ble gull verdt for et forlag som ikke hadde noen backlist full av klassikere å lene seg på.

- Aamodt var et scoop som hører med til sjeldenhetene i barnebokbransjen. Vi hadde kjempeflaks da Ingunn Aamodt kom til oss, sier Horn.

Men ambisjonene for nye utgivelser er vanligvis temmelig nøkterne.

- Vi pleier å si at en ny bok bør selge minst 1000 eksemplarer. Men veldig mange bøker selger under det, og det er klart at vi også kan ha tro på forfattere som ikke selger så mye, sier Horn.

- Når en bok er trykket i 5000 eksemplarer, har det gått veldig bra. Da har vi tjent penger, sier hun.

Norske ungdommer er gode lesere. Det ble nylig konstatert i den siste internasjonale PISA-undersøkelsen, som viste at norske 15-åringer leser bedre enn gjennomsnittet. Lesevanene får de med seg fra de er små, skal vi tro Bokhandlerforeningens bokundersøkelse. Hele 79 prosent av de spurte med barn under ti år, svarte at de leste for dem mellom fem og sju ganger i uka.

Er det da så farlig om hva vi leser ikke har endret seg så mye på femti år?

- Klassikere er vel og bra. Men nye bøker sier noe vesentlig om hvordan det er å leve i dag, sier Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt.

Hun tok nylig til orde for å opprette et nytt senter for barnekunst, nettopp for å øke oppmerksomheten rundt den aktuelle barnekulturen.

- Barnelitteratur blir i mindre grad enn voksenlitteratur betraktet som et seriøst kunstuttrykk. Det er for lite forskning på området, og for lite kvalifisert offentlig fokus, sier hun til Dagbladet.

Nye barnebøker har dessuten en åpenbar utfordring: I all hovedsak er det foreldre og besteforeldre som går i bokhandelen og velger ut bøkene.

- Bestselgerne kjennetegnes av at de bruker humor som appellerer til både voksne og barn. Bøker som bærer på et dypt alvor, eller kjennetegnes av nye uttrykksformer, kan derimot ha vanskeligere for å nå fram, mener Ørjasæter.

Anne Horn har gjort den samme erfaringen.

- Når forfattere har et budskap de mener barn bør lese og lære noe om, fungerer det sjelden litterært. I det siste har vi fått mange manus om seksuelle overgrep mot barn. Slike bøker er vanskelige å finne den rette formen på, mener hun.

Flere av de moderne barnebøkene risikerer også å støte fra seg de voksne bokkjøperne - ikke på grunn av innholdet, men formen.

- Mange bøker kan virke for eksperimentelle. De som kjøper bøkene vet for lite om dagens estetiske uttrykk, mener Kristin Ørjasæter.

Ine Marit Torsvik Bertelsen, prosjektleder for Den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen i Stavanger, mener at også ansatte i bibliotekene og bokhandlene kan for lite om moderne barnebøker. Mange krever en ekstra innsats av formidleren. Hun peker blant annet på bildeboka «Glassklokken» av Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger. Den handler om en gammel dame som samler på ihjelkjørte dyr og gir dem nytt liv i en glassklokke - inntil hun én dag kommer over ei død lita jente.

- Hvis jeg som forelder hadde fått tak i denne boka i bokhandelen, og leste den for en fireåring, så kunne det blitt den første og siste nye boka jeg hadde kjøpt.

Hun mener imidlertid at det ikke er boka det er noe i veien med.

- Barnelitteraturen har aldri vært så spennende som den er nå. Provoserende barnebøker skaper utvikling. Men de fordrer at man leser og kjenner til barnelitteraturen før man formidler den, sier hun.

Vanskeligsolgte barnebøker er ikke noe nytt tema. Ofte er det lite medieomtale som får skylda for problemet. Men Bertelsen mener at oppmerksomheten rundt bøkene er i ferd med å ta seg opp.

- I dag er det en begynnende trend at barnebøkene er mer synlige i media. Det vil føre til at folk blir mer oppmerksomme på dem, mener hun.

Men det er ikke bare medieomtale som kjennetegner bestselgerne.

- Et poeng er å lage noe som kan bli en slags merkevare. Siden barnebøker nesten ikke anmeldes, er de avhengige av at folk snakker om dem seg imellom. Til og med i barnemiljøene kan bøker bli snakkiser. Å være synlig i flere fora fører til gjenkjennelighet, sier Anne Horn.

De to ferskeste barnebøkene på bestselgerlista er definitivt i ferd med å bli en merkevare. Bokklubben selger både «Doktor Proktor»-krus og - matbokser, samt katalogen «Doktor Proktors sensasjonelle samling av dyr du skulle ønske ikke fantes». Zoologisk Museum har en egen «Doktor Proktor»-utstilling, og nylig deltok over 1200 barn i en konkurranse om å tegne et nytt dyr til utstillingen.

Da snakker vi snakkis.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling