Står norske barn fast på femtitallet?

Nye barnebøker taper mot klassikerne.

KNEKKER KODEN: Få nye barnebøker blir bestselgere. Jo Nesbøs «Doktor Proktor»-bøker er blant unntakene. Her lanserer han bok nummer tre med egen utstilling på Zoologisk Museum. Foto: Bjørn Langsem
KNEKKER KODEN: Få nye barnebøker blir bestselgere. Jo Nesbøs «Doktor Proktor»-bøker er blant unntakene. Her lanserer han bok nummer tre med egen utstilling på Zoologisk Museum. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vi nærmer oss 2011, men for en kulturkonsumerende seksåring kunne vi på mange måter ha skrevet 1960. Norske barn går på teater for å se «Reisen til julestjernen», og på kino for å se «Knerten» og «Mummitrollet».

Deretter får de Inger Hagerup, André Bjerke og Thorbjørn Egner servert på sengekanten.

De tre sistnevnte forfatterne fylte tredje, fjerde, femte og sjuendeplass da nettstedet Bok og samfunn i slutten av oktober sjekket hvilke barnebøker som hadde solgt mest i år. Resten av ti på topp-lista gikk med til samlinger av klassiske sanger og regler - med unntak av en ti år gammel bok av Tor Åge Bringsværd, og krimkongen Jo Nesbøs to første «Doktor Proktor»-bøker.

Det kommer ut omkring 1000 nye barne- og ungdomsbøker i Norge hvert år. Norske barnebokforfattere blir oversatt til mange språk, og har fått flere høythengende internasjonale priser det siste året. Sist ut var Maria Parr, som fikk den tyske avisa Die Zeits barnebokpris for «Tonje Glimmerdal», og Stian Hole, som fikk Deutcher Jugendliteraturpreis for «Garmans sommer».

Likevel er det grunn til å tro at mange norske barn vil finne de samme titlene under juletreet i år, som foreldrene deres pakket opp for 30 år siden. Er det virkelig slik at for å lykkes som barnebokforfatter i Norge i dag, bør du enten være kjent fra før eller ha opplevd begge verdenskrigene?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer