(Dagbladet.no): - Hva gjør dere til daglig?
- Vi er begge 18 år og går i samme klasse på Stovner VGS.
- Hvordan ble dette spreke, lille diktet til?
- Vi skriver ikke dikt sammen, heller ikke alene. Dette var en skoleoppgave vi gjorde unna på noen få minutter. Det eneste som drev diktet var at vi skulle knytte det til buddhismen og forme det litt haikuaktig. Og så skrev vi noe om det kalde været som kom rundt disse dager.
- Noen kommentar til selve diktet?
- Beklager, men det er ikke så mye mer bak diktet. Men vi henter litt inspirasjon fra trolløyet.
Skrev til krampa tok henne
- Kjempehyggelig å bli plukket ut!
Det sier Kathrine Nedrejord (17) om å bli månedens poet for oktober. Diktet hennes, «første sats» handler om en ballettdanser og en pianist.
- Driver du med dans og musikk, Kathrine?
- Nei, men drama er en stor del av livet mitt. Ved siden av skrivingen er drama det jeg har brent mest for.
Kathrine forteller at hun har drevet med teater siden hun gikk i barnehagen. Nå går hun dramalinja ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg.
Tok sats
Om skrivinga forteller Kathrine at hun begynte da hun flyttet fra Finnmark til Vestfold, ni-ti år gammel.
- Da skrev jeg til krampa tok meg, i en fiolett kladdebok, men siden fikk jeg egen data kun til det formålet å skrive. Dikt startet jeg først med i fjor høst. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Kanskje fordi jeg er litt lat, og liker fine ord og setninger, stemningsbilder. Jeg har litt problemer med å fullføre lengre utgreiinger. Dikt kan si så mye på kort tid, sier Kathrine.
Hun leser en del lyrikk, og forteller at Lars Saabye Christensen er et lite forbilde.
- Inspirasjon får jeg stadig fra mitt eget liv. Setningene presser på i hodet når jeg har mye å tenke på.
- Hvordan ble diktet «Første sats» til?
- «Første sats» skrev jeg i vinter en gang, da hadde jeg først en idé om en nyforelsket/nyforhekset person som løper gjennom byen, og jeg bare kladdet det ned. Etter hvert ble det begynnelsen på en lengre diktsamling på fem deler, og da ble denne personen heller plassert innendørs. Men essensen i diktet, setningene som jeg likte, ble stående fra førsteutkastet.
Kathrine reflekterer litt over dette.
- Det er skremmende, fordi det beste du skriver som oftest blir skrevet i løpet av kort tid. «Første sats» er likevel nøye gjennomtenkt, og det er kanskje denne kombinasjonen som gjør det til et hjertebarn av meg.
Det ble to månedens dikt i oktober.
Les diktene
«første sats»
springer mellom benkene
med raknede nettingstrømper
og ben i seksåttedels takt
mens du sitter ved pianoet
og spiller innledningen til en
navnløs, men fabelaktig symfoni
Det andre diktet er skrevet som et samarbeid mellom to elever. Her er det:
«Starcraft»
En gyllen buddah
Kjølig høstbris
Is på Chevroleten
Av Øyvind og Steffen
Les juryens begrunnelse
Rensa for tråkige forklaringer
Juryen vaklet lenge mellom disse to magiske, spenstige og kontante diktene inntil vi falt ned på den salomoniske avgjørelse: Vi lar begge få æren! Starcraft er en tre linjers haiku, men uten å tilfredsstille haikuens krav om at linjene skal ha henholdsvis 5, 7 og 5 stavelser. Innholdsmessig ligger det bedre an: Diktet er et uttrykk for en umiddelbar og våken sansning der motivet dels er henta fra dagliglivet (Starcraft), dels fra en virkelighet der møll og rust ikke tærer fullt så fort. Et krystallklart, kjølig og enhetlig dikt som uten å være påtrengende, inviterer til refleksjon. Det luftige og raske første sats rasjonerer også sirlig med språket. Samtidig er det mer retta mot en mellommenneskelig situasjon: En sal der det øves, og der vibrasjoner sendes to mennesker imellom via (dansens) bevegelse og (pianoets) lyd. Tittelen første sats tilfører diktet en spennende dobbelthet, og geleider - uten å forklare oss mot å tolke scenen som en ladet begynnelse. Høsthilsen fra juryen med Edgar Degas Dance Class (ca. 1871): www.abcgallery.com
For juryen:
Kristian Rishøi
