Starter i minus

Da Terje Osmundsen i fjor høst sa ja til å ta over som ny administrerende direktør for Universitetsforlaget, trodde de fleste at forlaget ville gå med fortsatt overskudd i 97. Men da tok de fleste feil.

Etter en knapp måned i sjefsstolen måtte Osmundsen annonsere at underskuddet i fjor ble på hele 20 millioner. Det er mer enn 100000 pr ansatt.

- Det var ikke dette du trodde du gikk til?
- Nei, underskuddet kom som en overraskelse. Men jeg er fortsatt overbevist om at den grunnleggende driften i forlaget er sunn, og at de ansatte her er motivert for å snu dette til noe positivt framover.

- Hva har Universitetsforlaget tapt på?
- Underskuddet har flere komponenter. I 96 ble boklageret bare avskrevet med vel tre millioner, mot normalt sju- åtte. Nå avskrev vi 13 millioner. En gjennomgang av engasjement i utlandet avdekket at det var nødvendig å ta drøyt åtte millioner i tap på disse. I tillegg er det satt av 1,2 millioner til kostnader i 98 i forbindelse med at staben i fjor ble redusert fra 208 til 180.

- Hvordan ville regnskapet sett ut uten disse tapene?
- Da hadde underskuddet vært nede i kanskje 3- 4 millioner. Det er uansett ikke akseptabelt, men vi ser en rekke forbedringsmuligheter.

- Har du tatt godt i for å bedre dine muligheter for pene resultater seinere, nå når du tar over?
- Det er ikke jeg som har godkjent regnskapene, det er et samlet styre. Vi må ta høyde for at det også kan komme flere negative overraskelser i 98. Vi har ikke helgardert.

- På hvilken måte kan bransjeavtalen ha noe ansvar for Universitetsforlagets situasjon?
- Hovedtyngden av vår virksomhet ligger på lærebøker. Der møter vi konkurranse fra utlandet og fra uorganiserte forlag som står helt fritt i forhold til bransjeavtalen. Skal vi kunne konkurrere, må det være fair play - vi må ha de samme betingelser og muligheter som våre konkurrenter. Jeg har tillit til at partene vil komme fram til en slik løsning.

Dyre feilgrep

Men Universitetsforlagets problemer skyldes ikke bare bransjeavtalen. Det skyldes en rekke ambisiøse satsinger som har kostet forlaget dyrt. Forlaget satset de siste årene på å etablere seg på generell litteratur, uten å lykkes. De har investert i nye medier, der mulighetene til inntekt ligger langt fram, mens store utgifter løper nå. De har også tatt på seg større prestisjeprosjekter som har kostet mye i kapital og arbeid. Nå må skuta snus.

- Vi skal konsentrere oss om våre kjerneområder, lære- og fagbøker for skole, høyskole og universitet. På fagtidsskrifter har vi en unik posisjon i Norden, og også internasjonalt. Denne virksomheten tilrettelegger vi nå for elektronisk publisering. Ellers ser vi store muligheter i skandinavisk samarbeid framover. Universitetsforlaget er for øvrig et unikt bindeledd mellom det norske og det internasjonale kunnskapssamfunnet. Og kunnskap er et naturlig og nødvendig satsingsområde Norge bør investere i.

- Hvilken utvikling ser du her framover?
- Min erfaring fra næringslivet er at de er opptatt av å komme bort fra spesialiseringstyranniet. De har et behov for bred og tverrfaglig kunnskap.

- Dere gir ut en rekke fagtidskrifter på engelsk, lærebøker på universiteter er oftest engelske, og stadig flere skriver hovedfag og doktoravhandlinger på engelsk. Er engelsk i ferd med å ta over som det dominerende akademiske språk?
- For mindre fagområder vil det nok bli det. Men de sentrale lærebøkene på de større fagene ønsker vi å kunne tilby på norsk. Dette er ett av de stedene der vi tror på mulighetene i å utvikle et nordisk samarbeid.

- Hva sa styret og eierne da du kom til dem med nyheten om kjempeunderskuddet?
- De tok det helt profesjonelt. De analyserte tallene, og sa seg enig i situasjonsbeskrivelsen. Så ga de meg flere gode råd til prioriteringer framover.

- Du er 40, med en imponerende lang rad jobber bak deg allerede. Hvor lenge blir du i Universitetsforlaget?
- Dette er en jobb jeg ser frem til å utvikle meg i.

- Hvor lenge?
- I flere år framover. Å lede Universitetsforlaget er ikke et prosjekt, det er en skikkelig jobb.