FESTIVALKLARE: David og Julie Coucheron, en gang «vidunderbarn», er i dag internasjonalt etablerte klassiske musikere og er som snarest innom barndomshjemmet på Nesodden for å forberede sine egne kammermusikkfestivaler.                                                                               Foto:TERJE MOSNES
FESTIVALKLARE: David og Julie Coucheron, en gang «vidunderbarn», er i dag internasjonalt etablerte klassiske musikere og er som snarest innom barndomshjemmet på Nesodden for å forberede sine egne kammermusikkfestivaler. Foto:TERJE MOSNESVis mer

Starter ny kammerfestival

Søsknene David og Julie Coucheron tar pause fra internasjonale musikerkarrierer for å arrangere Kon-Tiki Classical Music Fest på Bygdøy i august.

—Vi har mange musikervenner i utlandet som alltid spør: «Når kan vi komme til Norge og spille med dere?» og vi har alltid svart: «Når vi har en festival gående,» sier David Coucheron.

Den 26-år gamle fiolinisten har vært konsertmester i Atlanta Symphony Orchestra siden i fjor høst og er også en etter hvert rutinert solist og kammermusiker.

—Vi var på en festival i California i fjor sommer, og bestemte oss for at «dette kan vi også gjøre», supplerer Julie Coucheron (24). Hun er konsertpianist og kammermusiker med hele verden som arbeidsplass, ofte i duo med David.

—Så vi inviterte de beste og hyggeligste vi vet om, og de takket ja, fortsetter David. —To av dem er studiekamerater av meg fra Philadelphia, den amerikanske bratsjisten Jennifer Stumm og den tyrkiske cellisten Efe Baltacigil. I dag har begge store karrierer på gang, men takket øyeblikkelig ja da jeg ringte.

Kusine Marte
—Den tredje er fiolinisten Marte Krogh, forteller  David videre. —Hun har ikke spilt så mye offentlig på en stund, men  vi gleder oss stort til å få henne tilbake til rampelyset. Ikke bare fordi hun er kusinen vår, men fordi hun er en veldig dyktig musiker.

Fra 9. til 12. august blir det en timelang konsert hver dag i Lingardsalen på Norsk Maritimt Museum (Sjøfartsmuseet), med duoer, trioer, kvartetter og kvintetter i stykker som har betydd mye for oss og som tilhører noe av det fineste i kammermusikkrepertoaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skodje
—Etter Kon-Tiki tar vi med oss musikerne til Fjord Cadenza på Skodje utenfor Ålesund, overtar Julie.

—Fjord Cadenza er en flott festival som ble arrangert hvert år mellom 1993 og 2005, men som har ligget nede de siste årene. Jeg spilte ofte der fra jeg var 12-13 år og elsket det, og syntes det var veldig trist da festivalen måtte legges på is. Nå har den fått økonomi til å komme i gang igjen, jeg er kunstnerisk leder, og da vi fikk til Kon-Tiki-festivalen, tenkte jeg: «Hvorfor ikke flytte hele greia opp til Skodje noen dager etterpå?»

Så nå gjør vi det og spiller noe av det samme programmet som på Bygdøy. Vi setter også sammen et orkester med unge lokale musikere, og skal presentere et flott program i helgen 12. - 14. august.

 —Målet vårt er at begge festivalene skal bli årvisse og at vi kan utvide dem litt etter litt. Men Kon-Tiki skal alltid være en liten og intim festival, vi gjør dette først og fremst fordi vi elsker å spille kammermusikk, sier David.

Sultne
 —Dere er stadig unge, men har holdt på lenge og spiller fortsatt mye, både sammen og hver for dere. Er dere fortsatt «sultne»?

I kor: —Ja.

David: —Jeg tror at hvis du som musiker begynner å si: «Jeg skal på jobb,» tar du et steg tilbake. Det vi holder på med, må være forankret i det å ha det morsomt sammen. Mister man det å ha det gøy, kunne man like gjerne brukt tida på andre ting.

Vis mer

Julie: —Det er ikke alltid like morsomt å sette seg og øve i fem-seks timer når det kanskje er andre ting man har mer lyst til. Men hver eneste gang jeg spiller konsert, synes jeg det er verdt det.

David: —Når publikum kommer etter konserten og sier: «Å, dere har gitt meg en kjempeopplevelse!» er det verdt å stå hjemme og øve i timesvis hver eneste dag.