LEDER

Lederartikkel: Kirkeforliket må revideres

Stat og religion må skilles helt

 Statens oppgave er å garantere og verne om trosfriheten, ikke opptre som hovedsponsor og skjult makthaver i en utvalgt trosretning.

TVANG TIL TRO:
Kong Harald forlangte videreføring av kongens plikt til å være kristen protestant. Han ble bønnhørt av politikerne, men nå bør Grunnloven endres.
TVANG TIL TRO: Kong Harald forlangte videreføring av kongens plikt til å være kristen protestant. Han ble bønnhørt av politikerne, men nå bør Grunnloven endres. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

I år er det 500 år siden Martin Luther formulerte de religiøse tesene som førte til brudd med paven og etableringen av protestantiske kirker. Den nye trosretningen søkte støtte hos datidas kongemakt, som også ble øverste myndighet i kirken. Dette ble starten på ordningen med statskirke i en lang rekke land i Nord-Europa. Derfor er det med en viss symbolsk tyngde at Den norske kirke fra 1. januar i år svekket båndene til staten. Noen framstiller endringen som et brudd, som en avvikling av statskirken. Det er en tildekking, selv om uklarheten nok var påtenkt da samtlige partier på Stortinget inngikk kirkeforliket i 2008. Realiteten står likevel svart på hvitt i selveste Grunnloven. Der heter det at statens verdigrunnlag «forblir vår kristne og humanistiske arv» og at kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som så av staten».

Realiteten er at Den norske kirke har fått et større indre selvstyre og er blitt et selvstendig juridisk subjekt. Samtidig har den sikret seg økonomisk på alle bauger og kanter. Denne konstruksjonen, med sin blanding av kirkelige privilegier og falsk uavhengighet, er i lengden ikke bærekraftig. Den strider mot trosfriheten og realitetene i et samfunn som preges av økende sekularitet og et mangfold av tros- og livssynssamfunn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer