TVANG TIL TRO:
Kong Harald forlangte videreføring av kongens plikt til å være kristen protestant. Han ble bønnhørt av politikerne, men nå bør Grunnloven endres.
TVANG TIL TRO: Kong Harald forlangte videreføring av kongens plikt til å være kristen protestant. Han ble bønnhørt av politikerne, men nå bør Grunnloven endres.Vis mer

Lederartikkel: Kirkeforliket må revideres

Stat og religion må skilles helt

 Statens oppgave er å garantere og verne om trosfriheten, ikke opptre som hovedsponsor og skjult makthaver i en utvalgt trosretning.

Meninger

I år er det 500 år siden Martin Luther formulerte de religiøse tesene som førte til brudd med paven og etableringen av protestantiske kirker. Den nye trosretningen søkte støtte hos datidas kongemakt, som også ble øverste myndighet i kirken. Dette ble starten på ordningen med statskirke i en lang rekke land i Nord-Europa. Derfor er det med en viss symbolsk tyngde at Den norske kirke fra 1. januar i år svekket båndene til staten. Noen framstiller endringen som et brudd, som en avvikling av statskirken. Det er en tildekking, selv om uklarheten nok var påtenkt da samtlige partier på Stortinget inngikk kirkeforliket i 2008. Realiteten står likevel svart på hvitt i selveste Grunnloven. Der heter det at statens verdigrunnlag «forblir vår kristne og humanistiske arv» og at kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som så av staten».

Realiteten er at Den norske kirke har fått et større indre selvstyre og er blitt et selvstendig juridisk subjekt. Samtidig har den sikret seg økonomisk på alle bauger og kanter. Denne konstruksjonen, med sin blanding av kirkelige privilegier og falsk uavhengighet, er i lengden ikke bærekraftig. Den strider mot trosfriheten og realitetene i et samfunn som preges av økende sekularitet og et mangfold av tros- og livssynssamfunn.

Derfor er det fortjenstfullt at både SV, Venstre og FrP nå reiser debatten om revisjon av kirkeforliket. Partiene har ulike konkrete forslag, men til sammen utgjør de et godt grunnlag for en diskusjon om hva som må gjøres når det gjelder statens forhold til religion. Både SV og Venstre vil ha i gang arbeid med å fjerne Den norske kirke i Grunnlovens paragraf 16 og skrote kongens bekjennelsesplikt i paragraf 4, ifølge avisa Vårt Land. SV vil i tillegg fjerne verdiparagrafen om den «kristne og humanistiske arv» og de kristelige formularene en ny konge bruker ved edsavleggelsen. Frp's programkomité jobber på sin side med den statlige finansieringen av trossamfunn. Her ligger det an til et forslag som vil fjerne alle obligatoriske tilskudd, både statlige og kommunale. I stedet skal velgerne få en skattelette som de kan velge å gi videre til trossamfunn de foretrekker.

Fem hundre år etter Luther er det på høy tid å få en tydelig avklaring av forholdet mellom staten og religionen. Statens hovedoppgave må være å garantere og verne om trosfriheten, ikke opptre som hovedsponsor og skjult makthaver i en utvalgt trosretning. Alle tros- og livssynsretninger skal behandles likt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook