Staten gjør unge sykere

Staten skal gå foran med god forvaltning av arbeidsgiveransvar. Faktum i dag er at staten gjør unge sykere. Og verre kan det bli med Høyre i regjering.

MER USIKKERHET: Sannsynligheten for ytterligere bruk av midlertidige ansettelser er overhengende med Torbjørn Røe Isaksen som arbeidsminister i en høyredominert regjering, skriver kronikkforfatteren. Her er Isaksen i samtale med 2. nestleder Bent Høie og 1. nestleder Jan Tore Sanner (t.v.) under Høyres landsmøte. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
MER USIKKERHET: Sannsynligheten for ytterligere bruk av midlertidige ansettelser er overhengende med Torbjørn Røe Isaksen som arbeidsminister i en høyredominert regjering, skriver kronikkforfatteren. Her er Isaksen i samtale med 2. nestleder Bent Høie og 1. nestleder Jan Tore Sanner (t.v.) under Høyres landsmøte. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpixVis mer
Meninger

Mange studenter går en usikker tid i møte. Ifølge opposisjonen er de norske velferdsutgiftene blant de høyeste i verden. Vi har noen av de beste ordningene for fri helse, altfor høye kostnader knyttet til sykepenger og blant de største offentlige byråkratiene. Vi har et uholdbart høyt antall syke og uføretrygdede i forhold til arbeidsfør befolkning, blant annet en økende andel unge, som ikke produserer og ikke skaper verdi. Verdiskapningen, oljen som smører maskineriet, hver enkelts plikt og ansvar. I dette bildet er nyeksaminerte rekrutter for produksjonsenheter å regne. Veldig mange av disse starter karrieren i offentlig sektor.

Arbeidsdepartementet la fram fornyelsen av «Avtalen for et inkluderende arbeidsliv» (IA-avtalen) 2. juli. En oppsummering av resultatoppnåelsen så langt lå også ved: «Sykefraværet har gått ned, opptil 13,5 prosent nedgang fra 2001 til 2013. Det viser seg at nedgangen varierer knyttet til både geografi, sektor og kjønnsbetingede faktorer. Innen primærnæringer, som industri og servering, samt i fem av landets fylker, har det vært nedgang i sykefraværet på 20 prosent eller mer. Tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet viser også nedgang nær 20 prosent». Det private næringslivet gjør tilsynelatende et habilt sykefraværsarbeid.

Offentlig administrasjon og undervisningssektoren og er blant næringene med minst nedgang i sykefraværet (fire til fem prosent). Sykefraværet har vært relativt stabilt fra 2005, med unntak av i 2009 hvor det var en midlertidig økning i sykefraværet. Selv med en svak nedgang i åra 2010 til 2013 finner vi komparativt sett elendige tall i offentlig og kommunal sektor. Det voksende antallet unge sykmeldte og uføretrygdede i denne sektoren er ikke nevneverdig berørt i rapporten.

Studier viser at unges sykefravær ofte har sammenheng med lettere psykiske lidelser som har med forhold på arbeidsplassen å gjøre. Opplevelse av kontroll over arbeidsoppgaver, krav fra omgivelsene, følelsen av trygghet og sosial tilhørighet, samt forholdet jobb og privatliv er blant hovedforklaringene.

Staten tilsetter mange unge og usikre arbeidstakere. Tjenestemannslovens overordnede bestemmelse sier at personer skal tilsettes fast. Arbeidstakere skal også ifølge arbeidsmiljølovens § 14-9 (1) i utgangspunktet ansettes fast. Likevel misbruker staten som arbeidsgiver svært ofte unntaksparagrafer som gir adgang til å tilsette midlertidig. §3.2 i tjenestemannsloven sier at personer skal tilsettes fast, blant annet med mindre,

a. Tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag.

b. Arbeidet ennå ikke er fast organisert og det derfor er usikkert hvilke tjenestemenn som trengs.

Jeg kjenner altfor mange unge i statlige tjeneste som har, eller har hatt, midlertidige arbeidsavtaler over lengre tid hjemlet i disse paragrafene. Arbeidet deres er nesten aldri planlagt for et bestemt tidsrom og utføres sjeldent under et spesielt oppdrag (a). Nei, de er, og skal være, del av det store byråkratiske maskineriet som durer og går. Arbeidet er stort sett fast organisert og det er alltid sikkert at alle tjenestemenn og kvinner trengs til enhver tid (b).

Kontrakter fornyes månedlig på det verste. Man vet altså ikke om man har jobb lenger enn de neste tretti dagene. Samtidig skal man produsere høy kvalitet og kvantitet, finne seg til rette i et nytt miljø, og balansere dette med et liv i etableringsfasen. Tryggheten for unge arbeidstakere i offentlig sektor er for veldig mange ikke-eksisterende.

Jeg kjenner flere som har blitt syke av dette. Jeg kjenner flere som har begynt å hate stedet de jobber. Motivasjon drepes av manglende støtte og manglende opplevelse av trygghet og kontroll. Er det ens plikt som samfunnsborger i et av verdens rikeste land å finne sin plass i maskineriet med de forutsetningene en blir gitt? Eller det ens rett å ha en trygg og forutsigbar arbeidsplass i et av de få landene i verden hvor det faktisk er mulig?

Politisk vilje på toppnivå til å endre praksis virker fraværende. Direktørene i virksomhetene skylder på at budsjettene endrer seg årlig, noe som gjør det umulig å legge faste bemanningsplaner. Mellomlederne gjør sitt beste for å lykkes i en kryssild av krav ovenfra og nedenfra.

Arbeids- og velferdsetaten er ironisk nok storforbruker av midlertidige tilsettinger og tilsetter veldig mange nyutdannede. Dette er elendig ressursstyring og kan være ren spekulasjon med unge menneskers utvikling. Resultatene til Nav totalt taler jo for seg selv. Det er vanskelig å spore en forståelse fra lederhold av at kvaliteten og kvantiteten på den totale leveransen er prisgitt en kontinuitet i hver enkelt ansatts prestasjoner, som igjen avhenger av humane verdiers plass på arbeidsplassen.

Mennesker bruker lang tid på å finne seg sosialt og faglig til rette i nye miljøer allerede preget av slitasje, stadige utskiftninger og resultatpress knyttet til komplekse arbeidsoppgaver. Maskiner og systemer har som regel også en innkjøringstid, men de mangler sjelsliv. Å gå inn i et arbeidsliv med lav opplevd kontroll, utrygghet og høye krav er oppskriften på psykososialt sykefravær. Gjennomtrekken av ansatte rammer også bunnlinjen hardt. Mennesker som nettopp har begynt å trives og produsere byttes ut med nye. Det er ikke bare for store sykepengeutbetalinger som er dårlig disponering av skattepenger.

At en rødgrønn regjering ikke har endret praksis er uforståelig. Arbeidstakerorganisasjonene sover også i timen. Opposisjonen er slett ikke interessert i å sette problematikken på dagsorden. Sannsynligheten for ytterligere bruk av midlertidige ansettelser i alle sektorer er overhengende med Torbjørn Røe Isaksen som arbeidsminister i en høyredominert regjering.

Noen bør minne de som styrer, spesielt de som sannsynligvis kommer til å styre, på at det er mennesker som driver der ute, ikke sjelløse produksjonsenheter. Staten skal i utgangspunktet gå foran når det gjelder god forvaltning av arbeidsgiveransvar, men faktum i dag er at staten gjør unge sykere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.