Staten inn på Facebook

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

2. oktober kunne NRK melde at statens prestisjesatsning på nett, minside.no og noreg.no, har blitt en flopp. Samtidig har det amerikanske nettsamfunnet Facebook greid å samle 721 000 norske brukere på bare ett år. En rekordrask vekst har ikke bare gjort Facebook til Norges største nettsamfunn, men til en sentral møteplass og samfunnsarena for en stor andel av befolkningen. Hva skyldes denne utviklingen og hvilken samfunnsverdi har egentlig Facebook? Internett er den mest effektive kanal staten har til å informere om sine velferdstjenester, men spørsmålet er hvordan og på hvilken måte staten bør anvende Internett. Mye kan tyde på at den økende bruken av nettsamfunn er et fenomen som utfordrer etablerte prinsipper for informasjon og kommunikasjon, på en slik måte at norsk offentlig tjenesteyting og informasjonsvirksomhet bør finne sin plass på Facebook.

I nettsamfunn kan man inngå i sosiale nettverk, ha en egen brukerprofil, samt skape og dele innhold med andre gjennom aktiv brukerdeltagelse. Det unike ved Facebook er at det appellerer til et bredere lag av internettbrukere, mens tradisjonelle norske nettsamfunn som Biip og Blink henvender seg til ungdommen. Nettsamfunn har lenge vært en tenåringsgreie, men i den norske delen av Facebook, er det voksne som dominerer. De over 24 år er den raskest voksende brukergruppen. Fremveksten av de voksne nettsamfunnsbrukerne skyldes Facebooks ryddige og brukervennlige design, i tillegg til Facebooks ikke-anonyme linje: Brukere opptrer med fullt navn og ikke såkalte «nicks», som er normen i de fleste virtuelle samfunn. Muligheten for sporing av reelle identiteter forenkler den sosiale prosessen i Facebook. Dette gjør det enkelt å organisere nettverk og å identifisere nye og gamle kjente. Fullt navn inngir tillitt brukere i mellom. Sist, men ikke minst, skyldes den enorme økningen av nettsamfunnsbrukere det faktum at en i Norge har god tilgang til internett og bredbånd. De digitale ferdighetene er også blitt avanserte i store deler av befolkningen. Sosial samhandling og innholdsdeling på nettet er derfor blitt en naturlig del av kommunikasjonsmønstrene til flere og flere. Mange har i tillegg tilegnet seg nye måter å skaffe informasjon på.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer