FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix
FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Norske Skog:

Staten må holde fingra av fatet

Frykten for at arbeidsplassene ved Norske Skogs fabrikker i Norger vil gå tapt er overdreven.

Meninger

Stille har det aldri vært rundt Norske Skog, men siden konsernsjef Sven Ombudstvedt tidligere i år trakk seg, har framtida sett bare vanskeligere og vanskeligere ut for selskapet. Selskapet går med dundrende underskudd, og sliter med å betjene gjelden de bygget opp gjennom oppkjøpsraid i årene før og etter årtusenskiftet.

De siste åra har tilnærmet hele egenkapitalen blitt spist opp, og i disse dager forhandler långivere og eierne om en restrukturering av gjelden. Lykkes ikke forhandlingene, står selskapet i fare for å gå konkurs.

Nettopp av hensyn til forhandlingene er det synd at Norske Skog på onsdag forrige uke ble slengt inn i høstens valgkamp. På forsiden av Dagens Næringsliv kunne en lese at Solberg-regjeringen vurderer krisehjelp til det konkurstruede selskapet. Inne i avisa går Senterparti-leder Tryge Slagsvold Vedum enda lenger. Vedum sier at «regjeringen må sette i stand virkemiddelapparatet til eventuelt å kjøpe gjelden» til Norske Skog for å redde selskapet.

Vedum vet godt at et konkurstruet Norske Skog, med sine 800 ansatte i Norge, har stor symbolverdi i en valgkamp, ikke minst etter flere år med høy arbeidsledighet. Man skal ikke lenger tilbake enn til 2005 og striden om Union i Skien, den nå nedlagte Norske Skog-fabrikken, for å finne en valgkamp som ble preget av en slik situasjon. Også da lå arbeidsledigheten over fire prosent.

Det er derfor forståelig at Vedum, som opposisjonspolitiker med lite respekt for EØS-regelverk og skattebetalernes penger, har interesse av å ta Norske Skog inn i valgkampen. Men det gjør det likevel ikke greit. Dagens situasjon i Norske Skogs kommer av strategiske feilsatsinger i et heleid privat selskap, ikke finanskrise eller «markedsfeil». Å kjøpe gjeld, gå inn med kapital eller iverksette andre støttetiltak vil være misbruk av fellesskapets midler, og sende et uheldig signal for framtida.

Frykten for at arbeidsplassene vil gå tapt er også overdreven, selv om en konkurs vil skape usikkerhet. For den lønnsomme driften i Norge vil høyst trolig overleve en konkurs. Ifølge Adresseavisas anonyme kilder er det allerede aktører som regner på å gå inn som eier av de norske fabrikkene om den skulle gå over ende. Og inntil nye eiere er på plass, vil et eventuelt konkursbo uansett holde driften gående.

Derfor er det helt på sin plass at staten holder fingra av fatet, og lar kreditorer og aksjonærene rydde opp etter seg selv. Lønnsom produksjon vil uansett fortsette, uavhengige av hvilke populistiske grep politikerne finner i sin næringspolitiske verktøykasse.