BØR TA GREP:
Bent Høie (H)
BØR TA GREP: Bent Høie (H)Vis mer

Leder: Pasientskadeerstatning

Staten må ta mer hensyn til de svakeste

Staten bør vurdere å øke grensa for fri rettshjelp og tåle å ta flere tap i pasientskadesaker enn i dag.

Meninger

Vi nordmenn er vant til å tenke at staten er på vår side. Og i mange tilfeller er den det. Men når en er som mest sårbar, kan staten være den mest dominerende makten av dem alle. Mange av dem som søker staten om erstatning for pasientskade, befinner seg i en slik situasjon.

Dette er gjerne mennesker som har mistet jobben, blitt ufør og fått betydelig redusert livskvalitet etter behandling på sykehus. Får de nektet erstatning i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og i Pasientskadenemnda, går saken til domstolene.

Nå viser NRK at staten bruker mer ressurser på disse sakene og vinner oftere enn før. Når reglene for å kvalifisere for fri rettshjelp er så strenge som de er, er det ingen klok prioritering.

Det er allerede en uholdbar lang ventetid for å få behandlet pasientskadesaker. Etter at Pasientskadenemnda ble flyttet fra Oslo til Bergen, har gjennomsnittlig saksbehandlingstid økt fra ti til 22 måneder, melder Dagens Medisin.

viser NRK at staten bruker 1,5 millioner mer på å føre klagesakene for domstolene i 2016 enn i 2015, en økning på 65 prosent. Det skyldes både at flere saker føres for domstolene og at staten bruker mer ressurser per sak.

Pasientskadenemnda forsvarer ressursbruken med at sakene er mer kompliserte enn før. Det er vanskelig å tro på. Når vi ser at staten vinner flere saker enn før, ser det snarere ut som en opptrapping. Mens staten vant eller delvis vant mellom 54 og 57 prosent av sakene i 2012 og 2013, har de fra 2014 i snitt vunnet 74 prosent av sakene, med en topp i 2016 på 77 prosent.

Det er ikke slik at staten på død og liv skal vinne slike saker. Målet er å komme fram til det riktige resultatet. Det vedkjenner Pasientskadenemnda. Og vi trenger ikke betvile deres motiver. Men det er menneskelig å være flinkere til å se sin egen side av saken. Når en bruker økte ressurser på å føre flere vitner og eksperter, er det en fare for at staten styrker sin sak i for stor grad. Den svake part, pasienten som søker erstatning, har ikke nødvendigvis de samme muligheter.

Det hjelper ikke at staten anker mange av sakene oppover i rettssystemet. Det er det mange som ikke har økonomiske muskler til å takle. Mange må derfor gi seg på veien, med en betydelig gjeld, selv om de tror de har en god sak. De kan ha rett, men slite med å få rett. Problemet forsterkes av at få har rett på fri rettshjelp. Hvis en tjener over 246 000 kroner i året, er det ingen hjelp å få. Staten bør vurdere å øke den grensa og tåle å tape i større grad enn de gjør i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook