Debatt: Barnevern

Staten må ta større ansvar for barnevernet

Barnevernets evne til å beskytte barnas oppvekst på en forsvarlig måte skal ikke være prisgitt at kommunen har nok ansatte og god økonomi.

FORPLIKTELSER: Den norske stat er forpliktet til å beskytte barn i Norge uavhengig hvor i landet barnet er født, skriver artikkelforfatteren. Foto: Dmitri Ma / Shutterstock / NTB Scanpix
FORPLIKTELSER: Den norske stat er forpliktet til å beskytte barn i Norge uavhengig hvor i landet barnet er født, skriver artikkelforfatteren. Foto: Dmitri Ma / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I år fyller Barnekonvensjonen 30 år. Istedenfor å sikre et forsvarlig barnevern, kjekler norske politikere om kommunestruktur og økonomi. Det rammer de mest sårbare barna.

PROGRAMSJEF: Sissel Aarak.
PROGRAMSJEF: Sissel Aarak. Vis mer

Den norske stat er forpliktet til å beskytte barn i Norge uavhengig hvor i landet barnet er født. Bunadsgeriljanens opprør mot endring i fødetilbudet er et eksempel på hvor sterk denne forpliktelsen er. Det samme sinne mot ulikheten i fødetilbudet bør også rettes mot politikere når kvaliteten og kapasiteten i barnevernet varierer betydelig mellom kommuner.

Barnevernets evne til å beskytte barnas oppvekst på en forsvarlig måte skal ikke være prisgitt at kommunen har nok ansatte og god økonomi. Norske politikere kan ikke hevde at Norge følger barnekonvensjonen samtidig som kommunene driver barnevernet som dag.

Barnevernet blir ofte framhevet som et argument for kommunesammenslåing, og ekspertgruppen for kommunesammenslåing fra 2014 mente at barnevernstjenesten hadde behov for kommuner på over 10 000 innbyggere. I 2020 vil det være 356 kommuner i Norge, over halvparten av dem vil ha under 5000 innbyggere.

Alle kommuner ønsker det beste for barna i kommunen, og det kommunale barnevernet har mange dedikerte og dyktige ansatte. Men de kravene som blir stilt for forsvarlig kapasitet og kvalitet i barnevern er mange kommuner ikke i stand til å levere på.

Norske kommuner er svært forskjellige med tanke på geografi, innbyggertall og økonomi. Lokalt selvstyre er viktig, men vernet om barns rett til å vokse og utvikle seg kan ikke overlates til den enkelte kommune. Det handler om rettsikkerhet og at alle barn skal være like for loven.

Barnevernet er en tjeneste som går dypt inn i familiens private sfære. Det stiller høye krav til profesjonalitet hos den barnevernsansatte når de vanskelige og kompliserte vurderingene skal tas. Få kolleger å lene seg på og nærheten til saker kan bidra til å undergrave tilliten til et forsvarlig barnevern.

Barnekonvensjonen sier at hjelpen skal være tilpasset det enkelte barns beste. Da må barnevernet ha bredde i tilbudet til barn og familier, enten det er tunge forebyggende hjelpetiltak eller fosterhjem som kan ta imot en søskenflokk. Det krever ansatte med erfaring og spesialkompetanse, og de færreste kommuner har det - heller ikke kommuner med godt over 10 000 innbyggere.

Det er ikke slik at utfordringene i barnevernet løses med større kommuner eller mer penger. Det vil ikke alene oppfylle statens forpliktelse overfor barna. Det skjer bare om staten tar et større ansvar for barnevernet. Da må politikere fokusere mer på å oppfylle barnekonvensjonen enn å forflate barnevernet til en diskusjon om kommuneøkonomi og struktur.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.