Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Staten må levere

Skal regjeringen lykkes med sin kommunereform, må den vise at reformen ikke først og fremst handler om grenser, men om demokrati.

 Styreleder i Kommunenes Sentralforbund  Gunn Marit Helgesen, minner regjeringen og Jan Tore Sanner om at den nye kommunereformen må fokusere på demokrati.
Styreleder i Kommunenes Sentralforbund Gunn Marit Helgesen, minner regjeringen og Jan Tore Sanner om at den nye kommunereformen må fokusere på demokrati. Vis mer
Meninger

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har ved mange anledninger vært tydelig på at den varslede kommunereformen ikke bare er en strukturreform for færre og større kommuner, men også en demokratireform:

«For å få til gode tjenester og attraktive lokalsamfunn trenger vi et lokaldemokrati hvor politikerne har reell makt og i mindre grad blir styrt av staten,» skrev han i et innlegg til en rekke aviser i juni i fjor.

«Vi ønsker et samfunn som utvikles mer nedenfra - da må vi styre og regulere mindre ovenfra,» sa han i sin tale til KLP-konferansen i mars.

Begge sitatene vitner om at kommunal- og moderniseringsministeren har en klok tilnærming til en så stor reform. Sitatene inneholder en viktig erkjennelse av at en strukturreform som ikke også er en demokratireform, med overføring av oppgaver og makt fra statlig til kommunal sektor, vil ha betydelig mindre sjanse til å lykkes.

Når regjeringen før påske skal legge fram en melding om nye oppgaver for kommunesektoren, har den en mulighet til å vise at gode ord følges av handling.

Jeg har to råd til statsråden i den videre prosessen:

1. Oppgavemeldingen må være tydelig på hvilke konkrete oppgaver som skal overføres fra statlig til kommunal sektor.

2. En reform skal styrke lokaldemokratiet, må også inneholde en styrking av det regionale folkevalgte nivået.

Ifølge Kommunal Rapport var 214 kommuner i gang med, eller hadde planer om å utrede sammenslåing i oktober i fjor. Samtlige kommuner i landet er involvert i den prosessen som fylkesmennene i samarbeid med KS har startet opp regionalt. Det viser at kommunene har tatt signalene fra regjering og storting på alvor.

Både innbyggere, medier og politikere trenger av og til å bli minnet om at den store historien om Kommune-Norge er en suksesshistorie: En rekke undersøkelser viser det samme: Innbyggerne er fornøyde med de kommunale tjenestene. Kommunene har klart å håndtere stadig flere oppgaver uten å miste legitimitet og oppslutning. Innbyggerne har stabilt høy tillit til lokaldemokratiet og til de folkevalgte i egen kommune. Og nettopp her ligger argumentene og begrunnelsen for at en kommunereform også må være en demokratireform: En overføring av flere oppgaver fra statlig til kommunal sektor, med samtidig overføring av faglige og økonomiske ressurser, vil rett og slett bety bedre tjenester til innbyggerne.

Derfor er det med spent forventning vi imøteser stortingsmeldingen om oppgavefordeling. En melding som gir tydelige, forpliktende signaler om hvilke konkrete oppgaver som skal overføres fra staten til kommunesektoren, og hvordan statens styring og regulering faktisk skal reduseres, vil være et verdifullt bidrag til en vellykket reform. En uforpliktende melding med generelle synspunkter, vil ganske sikkert virke i motsatt retning. Mange i Kommune-Norge har merket seg at regjeringen så langt har vært mest konkret og handlingsorientert på oppgaver som man ønsker overført andre veien - til staten. Flytting av ansvaret for skatteinnkrevingen er et eksempel på det.

Stortinget har ganske nylig vedtatt at vi fortsatt skal ha tre folkevalgte nivåer i Norge, et nasjonalt, et regionalt og et kommunalt. Det var en klok beslutning. Nå er det på høy tid at vi alle tar inn over oss at disse nivåene må sees og diskuteres i sammenheng. Vi kan ikke ha en regionreform og en kommunereform hver for seg, begge nivåer må være del av en og samme reform.

En reform som i praksis fører til at det folkevalgte regionale nivå svekkes, er en reform for en massiv statlig styring.

Nær sagt hvilken som helst tenkelig fremtidig kommunestruktur vil innebære behov for kommuneoverskridende oppgaveløsning, også oppgaver som kommunesektoren har ansvar for allerede i dag, som videregående opplæring og kollektivtransport. Slike oppgaver krever et større befolkningsgrunnlag eller større geografiske områder enn de aller fleste kommunene har eller vil komme til å få. Alternativene til at slike oppgaver ligger på et regionalt folkevalgt nivå, er å bruke enda mer tid på å samordne kommunene i interkommunalt samarbeid, eller at staten overtar oppgavene, begge deler stikk i strid med reformens målsetting.

Folkevalgte regioner er også nødvendig for å samordne en stadig mer oppsplittet og sektorisert offentlig forvaltning overfor kommuner, næringsliv og innbyggere. Alternativet til regionalpolitisk samordning er statlig samordning, igjen: stikk i strid med reformens målsetting. En flytting av oppgaver til et regionalt folkevalgt nivå - enten det er dagens fylkeskommuner eller større regioner i framtiden - vil sikre mer folkevalgt demokrati og bedre samordning av offentlige oppgaver overfor innbyggerne på en og samme tid.

Mandag den 14. september i år skal det norske folk velge mer enn 11.000 representanter til kommunestyrer og fylkesting. Felles for dem er at de har gått inn i politikken med et sterkt ønske om å bidra til å utvikle det lokalsamfunnet der de arbeider, lever og bor. Det er et fantastisk utgangspunkt for et sterkt demokrati og for levende lokalsamfunn. Våre sentrale politiske myndigheter har et klart ansvar for at de som velges får bruke sitt engasjement nettopp til dette: å skape og utvikle gode lokalsamfunn.