Ny lov åpner for at e-tjenesten kan drive masseovervåking:

Staten snoker smartest

Stortinget vedtar overvåkingssamfunnet bit for bit. Nå er de folkevalgte invitert til å krysse en grense: Inngrep i privatlivet til nesten alle i Norge, uten at det foreligger noen foranledning eller mistanke.

VIL HA MER: Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde nye og sterke virkemidler i kampen mot statens fiender. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
VIL HA MER: Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde nye og sterke virkemidler i kampen mot statens fiender. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Regjeringen har stilt oss overfor et valg som handler om mer enn e-tjenestens behov for å lese andres post. Vil vi ha et samfunn der staten får adgang til alle privat rom i våre liv, spør John O. Egeland.

Forslaget til ny lov om Forsvarets etterretningstjeneste har vært ute på høring. Dokumentet er på 395 sider kompleks juss og fristen var kort. Hensikten er åpenbar: Det gjelder å dra loven gjennom de påkrevde formaliteter så raskt som mulig, og helst med et lavt støynivå. Tross alt handler det i stor utstrekning om å gi e-tjenesten rettslig grunnlag for en praksis som allerede presser eksisterende lover og regler. Elektronisk masseovervåking er et naturlig skritt videre.

I tillegg er høy hastighet og politisk harmoni nødvendig for at regjeringens dobbeltspill får minst mulig oppmerksomhet. På side 23 i den politiske plattformen fra Granavolden går flagget til topps for et bredt personvern og for «den enkeltes rett til å råde over egne private opplysninger». På side 101 vil regjeringen «tillate innhenting av grenseoverskridende elektronisk informasjon», altså det som nå foreligger som et lovforslag. Venstre tar forbehold om mulig dissens når saken kommer til behandling.

Så langt har det ikke gått regjeringens vei. I høringsuttalelsene hagler det med kritikk, og det er ikke hvem som helst som mener loven må utsettes, endres eller skrotes. Blant disse finner vi Riksadvokaten, Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, Advokatforeningen, Datatilsynet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), presseorganisasjonene, Telenor og Telia. Her er et lite utvalg av synspunkter som har fremkommet i høringsrunden:

  • På flere punkter strider lovforslaget mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen og utfordrer derfor Grunnloven.
  • Det legges opp til en masseovervåking som er noe nytt i Norge. Det er uforsvarlig at et så omfattende og inngripende lovforslag, med så store konsekvenser for personvern og rettssikkerhet for hele folket, skal behandles med så kort høringsfrist.
  • De foreslåtte reglene for innhenting av data er altomfattende, formålene er for vage og forutsetningene for uavhengig kontroll er ikke til stede.
  • Reglene om hemmelig overvåking av rom og person - og mangel på vernet fortrolighet mellom advokat og klient, presse og kilder - er i strid med bestemmelser i EMK.
  • De ordinære kravene til klar og forutberegnelighet i en lovtekst er ikke oppfylt.
  • Utkastet inneholder en generell og ubegrenset straffrihet for handlinger foretatt ved lovlige tjeneste- og oppdragshandlinger. Etter ordlyden i utkastet vil alle typer lovbrudd, også drap, kunne falle innenfor straffriheten.
  • De foreslåtte kontrollmekanismene er alt for svake og overlater for mye av den reelle kontrollen til e-tjenesten.

Det er sannsynlig at bråttsjøene av kritikk vil føre til noen endringer i loven om e-tjenesten. Men de største spørsmålene blir nok liggende i krokene. Finnes det alternativer til masseovervåking i terrorens tid? Vil økningen i sikkerhet finne sted, og vil den i så fall stå i et rimelig forhold til skadene den medfører? Er vi klare for å tåle nedkjøling av offentlig debatt, større mistillit mellom folket og overvåkerne og økt mistenksomhet? Er vår rett til frihet og privatliv viktigere enn at hysj-folkene får lete etter nåla i en høystakk av informasjon?

Disse spørsmålene må stilles og vi må bruke tid på å finne svarene. De hemmelige tjenestenes virkemidler og handlingsrom utvikles steg for steg. Hvert enkelt skritt kan fremstå som velbegrunnet, men gir ikke forståelse av den langsiktige virkningen. Stortinget vedtar overvåkingssamfunnet bit for bit. Nå er de folkevalgte invitert til å krysse en prinsipiell grense: Inngrep i privatlivet til nesten alle i Norge, uten at det foreligger noen foranledning eller mistanke.

I denne situasjonen er det en god ide å vente til vi har et bedre beslutningsgrunnlag enn det som foreligger av statlig juristeri og politiske piruetter. Regjeringen må presses til raskt å få nedsatt den vedtatte Personvernkommisjonen. Den vil gi viktig informasjon om effektene av den samlede effekten som offentlig og privat overvåking og kontroll medfører. Dessuten pågår det avklaringer om masseovervåkingens juridiske grenser i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Det er mye som står på spill. Ikke minst maktforholdet mellom enkeltmennesket og staten. Som filosofen Immanuel Kant observerte: «I maktens vesen ligger også dens misbruk».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.