KOMMENTARER

Bærekraftig velferdsskatt:

Staten trenger penger, men tar dem fra feil folk

Regjeringens skatteinnkreving er urettferdig, skriver Ola Magnussen Rydje.

Liker arvinger: Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande fører en politikk som favoriserer milliardærarvinger. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Liker arvinger: Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande fører en politikk som favoriserer milliardærarvinger. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Staten er dyr i drift. Det koster å holde seg med barnehager, skoler, helsetjenester, samferdselsprosjekter, militærvesen, kongehus, forskningsinstitusjoner, og Stortingspresidenter.

Faktisk er den så dyr at vi bruker mer penger enn vi tjener. I 2018 trekker finansminister Siv Jensen gullkortet for om lag 225,5 milliarder oljekroner, for å korrigere for det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet.

Det er ikke holdbart. Vi kan ikke lånefinansiere lærerstanden. Vi kan heller ikke fortsette å hente stadig mer penger fra oljefondet. Når statens inntekter fra olje og gass faller, må vi enten kutte i velferden eller hente inn pengene på annet vis. Økte skatter, for eksempel.

Nesten samtlige politikere bekymrer seg over velferdsstatens bærekraft. Heldigvis. Tolket i beste mening betyr bare det at de mener den er verdt å ta vare på – at den norske modellen, med en omfordelende stat og universelle velferdstjenester, er noe som gjør oss rikere, i både faktisk og menneskelig forstand.

Den politiske samtalen om velferdsstatens bærekraft handler i stor grad om hvorvidt man skal bevare, effektivisere eller kutte gitte tjenester. Det er på alle vis en fornuftig øvelse. Vi bør alltid søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt, og vi bør alltid vurdere nytten mot kostnaden. Men vi må også snakke om hvordan vi kan øke skatteinntektene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer