DEBATT

Statens eierskap i Statkraft har bare symbolsk verdi

Det partiene på venstresiden ikke ser ut til å forstå, er at staten ikke nødvendigbvis må eie selskapene som utnytter ressursene.

NATURRESSURS: Venstre- og høyresida må kunne bli enige om at verdiene fra norske naturressurser tilfaller hele samfunnet, og ikke bare den ene aktøren som har fått retten til å utnytte den, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Reinforsdammen ved Mo i Rana. Foto: John Petter Reinertsen / Statkraft
NATURRESSURS: Venstre- og høyresida må kunne bli enige om at verdiene fra norske naturressurser tilfaller hele samfunnet, og ikke bare den ene aktøren som har fått retten til å utnytte den, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Reinforsdammen ved Mo i Rana. Foto: John Petter Reinertsen / Statkraft


Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Private aktører bør kunne eie kraftrettigheter, på samme måte som private aktører forvalter petroleumsressursene på norsk sokkel. Dette vil gi en bedre ressursforvaltning, samtidig som fellesskapets andel av verdiene sikres mer effektivt gjennom en økt grunnrenteskatt.

Debatten om en mulig delprivatisering av Statkraft er preget av en såpass tung symbolikkbruk og så mye følelser, at det er til hinder for en god diskusjon om hvordan man faktisk forvalter «fellesskapets» kraftressurser mest mulig effektivt. Bruk av ord som «arvesølv» fungerer for lite annet enn å vekke konservative og kanskje irrasjonelle ryggmargsreflekser.

Det er ingen uenighet om at verdien av norske naturressurser skal tilfalle hele det norske samfunnet. Dette er ikke bare moralsk riktig, det er også økonomisk riktig.

Å utnytte et fossefall til kraftproduksjon kan sammenliknes med å inneha eiendomsrettighetene til en begrenset naturressurs. Rettigheten til en naturressurs gir mulighet til å høste en avkastning som er høyere enn den som oppstår i produksjonen av andre varer og tjenester. Disse «ekstra»-verdiene kalles gjerne grunnrente.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer