LEGGES NED: Kulturministeren vil ikke redde leksikonet, selv om det nå bare er på nett. 

Foto:  Tom Martinsen
LEGGES NED: Kulturministeren vil ikke redde leksikonet, selv om det nå bare er på nett. Foto: Tom MartinsenVis mer

Statlig leksikon?

Fremtiden til Store Norske Leksikon er for usikker.

||| KUNNSKAPSFORLAGET har gitt opp å finne løsninger som sikrer videre drift av Store Norske Leksikon, og har bedt staten om å overta finansieringen. Dette har jeg etter en grundig vurdering sagt nei til fordi jeg mener at kostnadene er for høye, og at fremtiden til prosjektet er for usikker.

Regjeringen har de siste årene styrket Norge som kunnskaps- og kulturnasjon. Gjennom bevilgninger til universiteter, høyskoler, forskning, biblioteker og innkjøpsordninger har vi ivaretatt viktige oppgaver som markedet ikke kan ta ansvaret for. Det skal vi fortsette med.

DET ER IMIDLERTID fortsatt slik at vi må prioritere hva vi skal bruke statlige penger på. Kunnskapsforlaget ønsker at staten skal gå inn og redde Store Norske Leksikon. De ber om 32 millioner kroner fram til 2014. Det er 4 millioner kroner i år og 7 millioner kroner i året de neste årene.

Vi har ingen garanti for at driften er sikret etter 2014. Det er også en fare for at de 7 millioner kronene årlig er for lite til å gjøre Store Norske til det viktige og oppdaterte nettstedet det må være for å være attraktivt for brukerne. Vil ti stillinger være nok til å holde nettstedet oppdatert og med korrekte opplysninger? Det er ingen tvil om at kravet til bredde og kvalitet på innholdet, vil bli større hvis oppslagsverket er statlig finansiert.

MANGE TJENESTER og kulturprodukter er blitt borte etter hvert som samfunnet har forandret seg. Internett har for eksempel revolusjonert vår mulighet til å søke etter informasjon, og til å bidra med informasjon. I dag forlanger vi at det vi vil vite mer om er oppdatert med aller siste nytt. Informasjon som ikke er oppdatert har begrenset verdi.

I tillegg søker vi kritisk etter informasjon fra mange ulike kilder, fordi vi vet at det kan være ulike meninger om det meste, og at ingen har monopol på sannheten.

BEHOVET FOR tradisjonelle leksika har dermed gradvis blitt mindre, og Store Norske Leksikon er blitt drevet fra skanse til skanse. Først fra bok til nett, så fra betalingstjeneste til gratistjeneste som skulle være annonsefinansiert. Dessverre har det vist seg at brukere, og dermed også annonsører, har uteblitt. Det er i så måte beskrivende at når Martine Aurdal i Dagbladet kritiserer min beslutning om ikke å overta driften av Store Norske Leksikon, nevner hun Google og Wikipedia som sine kilder til kunnskap.

Selvfølgelig skal vi fortsette å støtte kultur som ikke lønner seg. Jeg er helt enig med Andreas Wiese i at det er viktig for et land som Norge at vi har et rikt kulturliv som også består av kulturuttrykk som folk ikke vil betale for. Det er faktisk slik at det meste av vårt kulturliv ikke kan finansieres av brukere eller annonsører. Derfor har også denne regjeringen styrket kulturbudsjettene kraftig de siste årene.

MEN DERSOM et kommersielt kulturforetak ikke lenger lønner seg, er det ikke nødvendigvis automatikk i at staten skal overta ansvaret for det. Det er ihvertfall ikke her skillet mellom sosialdemokrater og liberalister går. Vi må til enhver tid vurdere om de kulturpolitiske og språkpolitiske argumentene er sterke nok til å forsvare pengebruken. I dette tilfellet mener jeg at kostnadene er for store, og fremtiden for prosjektet er for usikker. I tillegg mener jeg det er problematisk at staten skal finansiere ett oppslagsverk i konkurranse med mange andre innholdsprodusenter.

SELVFØLGELIG SKULLE JEG ønske at vi kunne beholdt Store Norske Leksikon.

DnB Nor og Fritt Ord har nå signalisert at de vil bruke penger på dette prosjektet. Det er flott at andre aktører involverer seg i kulturprosjekter på denne måten, og kanskje bidrar det til at flere kommer på banen. Kanskje kan de finne løsninger som ennå ikke er utforsket, og som bidrar til at man få tilbake lønnsomheten i prosjektet.