Statoil på ville veier i Irak

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

La det først være sagt at det hersker en rekke misforståelser omkring Statoils planlagte etablering. Dette dreier seg ikke om en oljeutvinningsavtale med kurdiske regionale myndigheter. Statoil har gjentatte ganger erklært at ingen kontrakter vil bli signert før et juridisk rammeverk er på plass. Kontoret som skal åpnes i Arbil skal i prinsippet dessuten ha en funksjon i forhold til Statoils sonderinger i hele Irak, og ikke kun i de kurdiske områdene. Det er videre tiltenkt en treningsfunksjon der målet er å forberede irakisk personell for deltagelse i fremtidig arbeid for Statoil i Irak, igjen med hele landet som rekrutteringsbase. Et vesentlig argument fra Statoils side i denne sammenhengen er at slike treningsopplegg er vanskelig å få til i andre områder – internt i Irak på grunn av sikkerhetssituasjonen, i andre land fordi det blir stadig vanskeligere å få innreisetillatelse for irakere.

På alle disse punktene er det vesentlige forskjeller mellom Statoils planer og for eksempel Det Norske Oljeselskapets (DNO) omstridte engasjement i Kurdistan. Ikke desto mindre knytter det seg store problemer til den planlagte etableringen, fremfor alt i kraft av den signaleffekten Statoils kontor i Arbil vil ha i forhold til intern irakisk politikk. Uavhengig av Statoils fagre begrunnelser vil irakere lese dette kontoret først og fremst som interesse for fremtidige investeringer i de kurdiske områdene, og dermed vil det få direkte innflytelse på den intense irakiske debatten som pågår om hvilken statsform landet skal ha. Et vesentlig element av grunnloven som ble vedtatt i 2005 var at den senere skulle revideres, og i de siste månedene har dette revisjonsarbeidet kommet inn i en kritisk fase. Blant de viktigste stridstemaene er hvor mye makt sentralregjeringen skal ha, og her står kurderne steilt mot sjiamuslimer og sunnimuslimer, som i grunnlovskomiteens arbeid har kommet noe nærmere hverandre. I løpet av de siste ukene har kurderne opponert mot selv de mest bagatellmessige utvidelser av sentralregjeringens myndighet, til tross for at grunnlovens nåværende statsmodell gir Irak et av verdens mest desentraliserte politiske systemer, der Bagdad ikke en gang har rett til å oppkreve toll, ilegge skatt, kontrollere vannressurser innenlands eller styre lufttrafikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer