Statsbudsjettet må rettes opp

BUDSJETT: Regjeringen innfrir ikke løftene og skylder på at den bare har hatt tre uker på seg til å finne penger. Hvorfor har man da lagt inn skattelettelser som reduserer lønnsmottakernes skatt med 5,4 milliarder i 2006, med de høyeste inntektene som vinnere?På svært høye arbeidsinntekter blir skattelettelsen opptil 100 ganger større enn for lave inntekter. Det er jo verken tidkrevende eller komplisert å sørge for at høye inntekter blir beskattet like mye eller mer enn før?Når en arbeidsgiver gir en ansatt en lønn på mer enn 961 000 kroner, må han betale 12,5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift på det overskytende. Det er ca 18 000 som har lønn over denne grensen, og denne «kakseskatten» ville dermed ha innbrakt hele 880 millioner kroner i 2006. Bondevik-regjeringen foreslo å sløyfe den, og det forslaget har den nye regjeringen stilt seg bak. Hvorfor?

AP OG SV førte valgkamp på at nå skulle man beskatte de store utbyttene, og finansminister Halvorsen gjør et stort nummer av at for 2006 må det betales skatt av utbytte. Sannheten er at regjeringen bare nøyer seg med å iverksette det som et nesten enstemmig storting vedtok i november 2004, nemlig at et beløp tilsvarende en risikofri avkastning skal være helt skattefri, mens det overskytende beskattes. Dessuten vet finansministeren godt at denne utbyttebeskatningen i stor grad er en fiksjon. Aksjeselskapene har gjort omfattende skattetilpasninger de siste par årene, slik at de kan dele ut skattefrie midler i annen form enn utbytte i årevis framover.

DET ER ALL grunn til skarp kritikk mot skatteopplegget. Det fører også til at det blir mindre å bruke på formål som nå lider under manglende satsing. Statsbudsjettet er elendig for de fattigste. Det ensidige søkelyset på at fattige må komme seg i jobb, er en avsporing. Med dagens arbeidsliv er det en umulighet for svært mange av dem, bl.a. av helsemessige grunner. Det er en provokasjon når Bjarne Håkon Hanssen gjør det til et spørsmål om å komme seg opp om morgenen. Og det er helt feilslått når det argumenteres med at de laveste lønnene skal sette maks-nivået for stønader til de fattige. Det er umulig å klare seg økonomisk på de dårligst betalte jobbene, hvis man ikke har foreldre eller ektefelle som kan tre støttende til.