ØKE FORSTÅELSEN: Ved å bruke avgiftsinntektene målrettet til å fjerne utslipp i sektorene avgiften hentes fra, vil hvert avgiftsøre få dobbel virkning og forståelsen for virkemidlene øker, skriver innsenderne. Her legger finansminister Siv Jensen fram statsbudsjettet i Stortinget 8. oktober. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
ØKE FORSTÅELSEN: Ved å bruke avgiftsinntektene målrettet til å fjerne utslipp i sektorene avgiften hentes fra, vil hvert avgiftsøre få dobbel virkning og forståelsen for virkemidlene øker, skriver innsenderne. Her legger finansminister Siv Jensen fram statsbudsjettet i Stortinget 8. oktober. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Statsbudsjettet styrer mot 3 grader, ikke 1,5 grad

Statsbudsjettet og 1,5 gradersrapporten fra FNs klimapanel ble lagt fram samtidig 8. oktober. Vi kan trygt si at budsjettet bærer preg av at det er skrevet før rapporten kom.

Meninger

I praksis styrer statsbudsjettet mot 3 graders oppvarming, noe som står i grell kontrast til alvoret og hastverket i 1,5 gradersrapporten.

Fram mot 2030 må verden halvere klimautslippene, redusere forbruket av olje med bortimot 37 prosent, kull 78 prosent og gass 30 prosent. Norges ambisjon er foreløpig 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor, men gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å forsterke ambisjonene. Dette krever større endringer og nye politiske grep.

Budsjettet inneholder ny klimalovrapportering og konservative framskrivninger av utslippene som følge av vedtatte virkemidler. Det viser et stort gap mellom vedtatt politikk og nødvendige utslippsreduksjoner for å klare 40 prosent.

Framskrivningene i statsbudsjettet har reduksjon på bare 13 prosent. Selv om politiske målsettinger som 100 prosent nullutslipp i nybilsalget og massiv teknologiendring i transportsektoren inkluderes, er man fortsatt langt unna 40 prosent

Framskrivingene viser at å tviholde på en flat CO₂-avgift på 500 kr/tonn og kvotekjøp som hovedvirkemidler i klimapolitikken, ikke utløser nok tiltak. Vi er avhengige av å utvide verktøykassa bl.a. med sterkere føringer for offentlig pengebruk, innkjøpsmakta og ved lover og reguleringer. Gjøres dette rett vil vi kunne oppleve reduserte utslipp, et mangfold av innovasjoner og en styrket grønn konkurransekraft.

Virkemiddelbruken må forsterkes, og det er behov for flere virkemidler for å få ønsket utvikling og innovasjoner. Statsbudsjettet bør ikke gjøre seg avhengig av avgiftsinntekter knyttet til utslipp. I framtida kan vi ikke finansierer offentlige goder ved at noen betaler for sine klimasynder.

Ved å bruke avgiftsinntektene målrettet til å fjerne utslippene i sektorene avgiften hentes fra, vil hvert avgiftsøre få dobbel virkning og forståelsen for virkemidlene øker.

Framover må det være grønn sone for å tenke nytt om hvordan vi lager gode virkemidler for å få ned utslipp. Det må gjøres på en måte som både omstiller næringsliv, får forståelse hos folk og som på sikt kan gi en grønn bunnlinje. Det krever at vi øker forståelsen om behov, hva som er mulig og hvordan vi kan gjøre det.

La både mangelen på tilstrekkelig klimatiltak i statsbudsjettet og klimapanelets 1,5 gradersrapport være en «wake up call» for oss alle.