STØTTER KLEVELAND: - Det blir feil å tillegge Kleveland meninger hun ikke står for. Det er intet i hennes kronikk som sier at det «bare er rene arkitektkonkurranser med et ensidig fokus på design som kan gi god arkitektonisk kvalitet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
STØTTER KLEVELAND: - Det blir feil å tillegge Kleveland meninger hun ikke står for. Det er intet i hennes kronikk som sier at det «bare er rene arkitektkonkurranser med et ensidig fokus på design som kan gi god arkitektonisk kvalitet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Statsbygg er ikke et forbilde

«Verken Kleveland eller andre har påstått at Statsbygg velger dårlige arkitekter. Det er måten de blir valgt på som det stilles spørsmål ved».

ARKITEKTUR: Åse Kleveland rettet i sin kronikk lørdag 19. januar en høyst berettiget kritikk mot Statsbygg for ikke å ivareta sin forventede rolle som spydspiss og forbilde i realisering av målene i den statlige arkitekturpolitikken «arkitektur. nå».

Statsbyggs direktør Øyvind Christoffersen svarer på Klevelands kronikk i et innlegg 22. januar. Ikke overraskende tilbakeviser han kritikken og påstår at Kleveland tar feil. Statsbygg er opptatt av kvalitet og vi engasjerer «de beste arkitektene», sier han.

Det bemerkelsesverdige i Christoffersens innlegg er at han velger å kommentere kun ett av de tre hovedpoengene i Klevelands kronikk. Han skriver kun om valg av konkurranseform og forsvarer anbudskonkurransene som et godt alternativ til vanlige arkitektkonkurranser.

Christoffersen forsøker å ta brodden av Klevelands kritikk ved å opplyse at Statsbygg gjennom sine konkurranser «velger de beste arkitektene», og lister opp en lang rekke dyktige arkitektfirmaer som de har tildelt oppdrag. Verken Kleveland eller andre har påstått at Statsbygg velger dårlige arkitekter. Det er måten de blir valgt på som det stilles spørsmål ved. Gjennom sine anbudskonkurranser velger Statsbygg samarbeidspartnere som de tror vil komme til å gjøre en god jobb, basert på hva de tidligere har gjennomført. Gjennom en åpen arkitektkonkurranse velger man derimot den arkitekten som gjennom sitt juryerte løsningsforslag viser seg best egnet til å løse akkurat den oppgaven man nå står overfor, uavhengig av hva man tidligere måtte ha prestert. Det er to vesentlig forskjellige måter å gå frem på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En slik ekskluderende fremgangsmåte utelukker også unge arkitekter uten tung kompetanse i sekken. Herunder må vi minne om at Snøhetta vant konkurransen om nytt bibliotek i Alexandria gjennom konkurranseforslaget, ikke på grunn pris og lang erfaring. Vi har mange tilsvarende eksempler på gode vinnerprosjekter fra ukjente arkitekter her til lands.

Han kommenterer ikke med et eneste ord den høyst pinlige presentasjonen Statsbygg selv ga av sin egen virksomhet i Norsk Forms statuskonferanse om oppfølging av den norske arkitekturpolitikken, et innlegg Kleveland gjengir en rekke avslørende sitater fra. Det var et innlegg som røpet en total mangel på ambisjoner og på vilje til å innta den forbilderollen de som statens fremste byggherre er tiltenkt. Så lenge ikke dette innlegget blir kommentert eller beriktiget, må vi ta for gitt at uttalelsen ga et korrekt bilde av hva Statsbygg for tiden står for.

Christoffersen omtaler heller ikke Klevelands påpekning av at Statsbygg ikke lenger avholder arkitektkonkurranser, en fremgangsmåte som «arkitektur. nå» anbefaler som den beste prosessen for å oppnå kvalitativt høyverdig arkitektur. Siden september 2010 har Statsbygg ikke utlyst en eneste slik konkurranse! Når man ser på deres meget store oppdragsportefølje, er dette ganske oppsiktsvekkende. I samme periode har etaten utlyst hele 41 anbudskonkurranser om arkitektoppdrag. Dette er konkurranser der man ikke etterspør gose løsningsforslag, men kun velger den arkitekten man antar vil komme til å gjøre den beste jobben.

Det blir også feil å tillegge Kleveland meninger hun ikke står for. Det er intet i hennes kronikk som sier at det «bare er rene arkitektkonkurranser med et ensidig fokus på design som kan gi god arkitektonisk kvalitet». Egentlig er det ganske oppsiktsvekkende at Statsbyggs direktør gir til kjenne en oppfatning av at arkitektkonkurranser har et ensidig fokus på form. Han burde vite at slike konkurranser dreier seg om bygningsmessig kvalitet i meget bred forstand, inkludert både økonomi, teknikk, funksjonalitet og miljøforhold.

Klevelands spørsmål om det er noe ved Statsbyggs mandat og posisjon som umuliggjør at de kan fylle den forbilderollen de er tiltenkt, blir heller ikke besvart. Det er et høyst betimelig og viktig spørsmål. Om ikke Statsbygg vil eller kan besvare det, bør vi kunne forvente at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som etatens overordnede departement avklarer dette, dersom budskapet i den omforente Statlige arkitekturpolitikken er alvorlig ment.

ARTIKKELFORFATTER: Kim Skaara.
ARTIKKELFORFATTER: Kim Skaara. Vis mer