Statsministeren har grunn til å være lei seg

Wara kunne ikke bli sittende.

BERØRT: Uansett om Tor Mikkel Waras samboer er skyldig eller ikke, ville rollen som politiets øverste sjef blitt vanskelig framover. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
BERØRT: Uansett om Tor Mikkel Waras samboer er skyldig eller ikke, ville rollen som politiets øverste sjef blitt vanskelig framover. Foto: John Terje Pedersen / DagbladetVis mer
Kommentar

Ingen ble overrasket da nyheten kom: Tor Mikkel Wara får av kongen fredag formelt avskjed i nåde.

Det var helt nødvendig. Men det er trist, av flere grunner.

Det alvorlige bakteppet ble illustrert av et sammentreff som skal ha vært tilfeldig:

Statsministerens kontor (SMK) kalte torsdag ettermiddag inn til pressekonferanse for å offentliggjøre justisministerens avgang. Samtidig bekreftet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ikke lenger «bare» er siktet for å ha tent på hans bil – for å skape inntrykk av at andre truet justisministeren.

Nå er hun formelt mistenkt for hele den lange rekken av store og små trusler og terrorhandlinger mot familiens hjem de siste månedene. I tillegg er hun mistenkt for å ha sendt trusselbrev til den andre statsråden i Justisdepartementet, samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

PST-sjefen, påtroppende politidirektør Benedicte Bjørnland, har forhåpentlig godt grunnlag for både siktelsen og mistanken når hun går ut på denne måten.

For Wara og hans nærmeste er situasjonen en tragedie. Å iscenesette trusler, brannstiftelse og hærverk mot egen bolig er i Bertheussens tilfelle å skape inntrykk av alvorlige angrep på selve demokratiet – men også på egen familie. Trusler mot en annen statsråd øker både alvoret og strafferammen.

Det er selvsagt forståelig at Tor Mikkel Wara støtter sin samboer gjennom 24 år, og har vanskelig for å forestille seg at hun kan han gjort det hun nå er mistenkt for. Likevel er det svært problematisk at han ifølge hennes advokat John Christian Elden stilte seg «helt på linje» med henne, mot PST, da de tok ut siktelse.

Uansett om Bertheussen er skyldig eller ikke, ville rollen som politiets øverste sjef blitt komplisert framover. Det ble vanskelig i øyeblikket da politiet gikk til det ekstraordinære skritt å ransake justisministerens bolig.

Saken er også særdeles trist for regjeringen.

Regjeringen Solbergs rekke av justisministere er en TV-serie verdig. Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug har på hvert sitt vis grundig demonstrert at de ikke var egnet for jobben. Han som fungerte etter sistnevnte, Per Sandberg, gjorde det samme.

Med Tor Mikkel Wara fikk regjeringen Solberg endelig en populær og dyktig politiker, respektert på tvers av den politiske skalaen, på en av de aller viktigste og mest krevende postene i regjeringen. Da Wara ble utnevnt 4. april i fjor, skrev jeg om «skyhøye forventninger» og at dette valget kunne vise seg å være «genialt».

Det er en fattig trøst at det ikke var hans egne handlinger som felte ham, når det kan være samboerens. Erna Solberg har grunn til å være lei seg for å ha mistet den klart beste justisministeren hun har utnevnt til nå.

Trist er det også at regjeringen ikke har distansert seg fra Bertheussens narrativ.

Hvis saken er slik PST later til å tro, er det Bertheussen alene som skal klandres for de mange angrepene. Det er ingen grunn til å tro at Wara har hatt noen mistanke om dette, og PST har ikke uttalt noe som antyder flere gjerningsmenn.

Er hun skyldig, kan motivet være å kaste mistanke og ansvar i retning kunstnerne og publikum på Black Box Teater. Bertheussen, og paradoksalt nok Ingvil Smines Tybring-Gjedde, gikk i front for å reise debatten om stykket «Ways of Seeing» kunne være farlig.

Justisministerens samboer anmeldte som kjent teateret, og anket deretter politiets henleggelse av hennes anmeldelse. Tor Mikkel Wara selv skrev kronikk i Aftenposten om at han mente Black Box Teater var «moralsk konkurs».

Statsministeren kunne med fordel tatt avstand fra Bertheussens påstander og slik distansert seg fra saken. Erna Solberg har gjort alt annet enn det. Sakskomplekset vil derfor hefte ved regjeringens rykte.

Nå har Solberg forsvart sin påstand om at teateret «bidrar til å gjøre det tøffere å være politiker» så mange ganger at vi kan gi opp håpet om noen unnskyldning. Uttalelsen går dermed inn i historiebøkene som et veloverveid og gjentatt standpunkt, istedenfor et slurvete utsagn som ble korrigert. Det er trist.

Tilbake står nemlig inntrykket av at politiet og statsadvokatembetet har vært utsatt for politisk press, og derfor gjorde om sin opprinnelige henleggelse av anmeldelsen mot teateret. Forsøket på å få ransake boligene og kontorene til både kunstnerne og teatersjefen var et angrep på ytringsfriheten.

Det var også Fremskrittspartiets forslag om å kutte støtten til teateret.

Angrepene har ført til frykt, falske anklager og at Bertheussens samboer mistet jobben. Norge mistet sin mest populære justisminister på mange år.

Anmeldelsen mot Black Box endte med frifinnelse: henleggelse som intet straffbart forhold. Påstandene var at teateret gjorde det farligere å være politiker. Den foreløpige konklusjonen er én mistenkt, som neppe kan anklages for å ha blitt venstreradikal av å se stykket.

Erna Solberg har skadet regjeringens troverdighet. Det er ikke rart hun virket trist på pressekonferansen. Hun hadde grunn til å være trist, på både Waras og på egne vegne. Det hadde i grunn vi andre også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.