Abort-bråket:

Statsministeren stoler ikke på norske kvinner. Derfor forsøker hun å lure oss

Ernas mistillit.

Kommentar

Erna Solberg nådde sitt foreløpige høydepunkt av dumme bortforklaringer, da hun til Dagbladet mandag sa at «Jeg mener at Kjell Ingolf har sagt noe annet».

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad har som kjent bundet partiets skjebne til hennes forslag om endringer i abortloven, og tydelig uttalt at han forventer at flere kvinner skal få avslag i abortnemnd.

Solberg har på sin side insistert på at endringen ikke vil føre til færre aborter, men at kvinners selvbestemmelse tvert imot vil styrkes hvis loven endres. Det er selvfølgelig bare tull.

Å være abortmotstander er et legitimt standpunkt. KrF er krystallklare, de vil grunnlovsfeste menneskets ukrenkelige integritet allerede fra unnfangelse. Et stort flertall i befolkningen er heldigvis dypt uenige i forslaget. Jeg synes personlig standpunktet er både reaksjonært og kvinnefiendtlig, men vi kan være enige om å være uenige. Greit nok.

RASER: Komiker og feminist Sigrid Bonde Tusvik raser mot mulig endring av abortloven. Video: Malene Storrusten / Dagbladet Vis mer

Derimot er det ikke greit å si en ting og gjøre noe annet. Det burde statsministeren holde seg for god til.

Solberg har et langvarig engasjement mot abortlovens paragraf 2C, som gir rett til seinabort hvis det er stor fare for alvorlig sykdom hos barnet. Da Stortinget i 1993 behandlet stortingsmeldingen om bioteknologi, argumenterte hun med at teknologiens muligheter kunne bringe oss vekk fra «humanismens, toleransens og forståelsens dominerende tidsalder». Intet mindre.

Konservative Høyre-kvinner, KrF og SV dannet en uhellig allianse, og Kristin Clemet (H), Kristin Aase (KrF) og Kristin Halvorsen (SV) ga den gang sammen ut debattbok om abort.

Både internt i Høyre og i Stortinget led de fremadstormende kvinnene nederlag, først og fremst på grunn av sterk motstand fra kvinnene som kjempet fram abortloven – med Kaci Kullmann Five (H) og Gro Harlem Brundtland (Ap) i spissen. Loven ble kjempet fram gjennom hard kamp, ga bedre kvinnehelse og tillit til norske kvinner

De ga aldri opp. Da Erna Solberg første gang ble statsråd, slo Bondevik-regjeringen fast at de både ville «fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium og kontinuerlig vurdere grensene og reglene for lovlig svangerskapsavbrudd». Det ble likevel umulig å formulere en endring som kunne få flertall i Stortinget.

I 2009 var Solberg leder av både programkomiteen og Høyre, som gikk til valg på å fjerne abortlovens paragraf 2C. Formuleringen gikk, med noen unntak, under radaren. Men før neste valg ble det bråk.

På Høyre-landsmøtet i 2013 var generasjonsforskjellene igjen tydelige. På kvinnedagen hadde Erna Solberg på ny sagt at hun ville endre abortloven. Unge jenter snakket bekymret fra talerstolen om «sorteringssamfunnet», men ble grundig satt på plass av eldre damer som Astrid Nøklebye Heiberg og Trude Drevland. Deres harmdirrende innlegg fikk partiet med seg, og et stort flertall stemte for å verne abortloven.

Dette landsmøtevedtaket er det nå Erna Solberg vil forhandle bort. I tillegg vil hun forby såkalt fosterreduksjon, abort på ett av flere foster.

Vi kan vente oss like store demonstrasjonstog denne gang, som da Solberg i 2014 ville gi leger rett til å nekte henvisning til kvinner som ønsker abort.

Å fjerne retten til abort av alvorlig syke barn. Å forby retten til fosterreduksjon. Å gi leger rett til henvisningsnekt. Begrensning av tidlig ultralyd og fortsatt forbud mot blodprøven NIPT.

Alle disse forslagene handler om å unndra kunnskap og å flytte avgjørelsen om abort fra den enkelte kvinne til en nemnd. Det handler om mistillit: Noen valg er så etisk vanskelige at de ikke kan overlates til den enkelte kvinne alene. Derfor vil forslagene gjøre det vanskeligere for kvinner å ta abort.

Men det sier ikke Erna Solberg. Isteden strør statsministeren om seg med falske påstander om abortnemndene, påstår at en lovendring ikke vil gi praktiske utslag og bruker ord som «downs-paragrafen» om en lov som ikke omtaler kromosomfeil og en sykdom som kommer langt ned på lista over grunnene til at kvinner tar abort.

Solberg stoler åpenbart ikke på norske kvinner. I disse spørsmålene er det heller ingen grunn til å stole på henne. Desinformasjonen er egnet til å tilsløre og forvirre.

Ingenting tyder på at norske kvinner vil la seg lure. Mistilliten til at norske kvinner vil ta gode etiske valg kommer kanskje av at statsministeren tror vi er dumme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.