BÆREKRAFTSMÅL: I fjor vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraft fram mot 2030. Målene handler blant annet om klimaendringer, økt likestilling og bekjempelse av ulikhet. Statsminister Erna Solberg har ledet en gruppe i FN som skal konkretisere bærekraftsmålene, og tirsdag 19. juli skal hun presentere arbeidet i FN. Foto: Jewel Samad / AFP / NTB Scanpix
BÆREKRAFTSMÅL: I fjor vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraft fram mot 2030. Målene handler blant annet om klimaendringer, økt likestilling og bekjempelse av ulikhet. Statsminister Erna Solberg har ledet en gruppe i FN som skal konkretisere bærekraftsmålene, og tirsdag 19. juli skal hun presentere arbeidet i FN. Foto: Jewel Samad / AFP / NTB ScanpixVis mer

Statsministerens to tunger

Erna Solberg skal holde festtale om bærekraft i New York. Her hjemme leder hun en regjering som jobber i motsatt retning.

Meninger

I fjor vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraft fram mot 2030. Målene handler blant annet om klimaendringer, økt likestilling og bekjempelse av ulikhet. Statsminister Erna Solberg har ledet en gruppe i FN som skal konkretisere bærekraftsmålene, og tirsdag skal hun presentere arbeidet i FN.

La oss ta for oss et knippe av FNs bærekraftsmål og sammenligne med hva regjeringen har gjort i Norge:

«Redusere ulikhet i og mellom land»

Regjeringen gikk til valg på å gi skatteletter og har sørget for å la det gagne de aller rikeste blant oss. Personer med over 100 millioner i formue har fått en halv milliard i skattekutt i gave av regjeringen. Skattegaven kommer samtidig med flere smålige kutt til dem som har lite å leve av fra før. Her er eksemplene mange: Uføre har mistet barnetillegget, arbeidsløse har mistet ferietillegget, og enslige eldre har mistet kjøpekraften i det andre trygdeopprøret på rad.

Torgeir Knag Fylkesnes. 
Torgeir Knag Fylkesnes.  Vis mer

Inntektsforskjellene har økt merkbart etter at den blåblå regjeringen tiltrådte. Det skyldes først og fremst at aksjeutbyttene har økt, og det gagner primært de med høyest inntekter. I motsatt ende av skalaen har de med lavest inntekter fått en svakere inntektsvekst enn resten. Blant disse er det mange innvandrere. Ifølge SSB har andelen personer med innvandrerbakgrunn i laveste inntektsklasse fordoblet seg fra 23 til 46 prosent de siste ti årene. Siste tilgjengelig statistikk fra SSB viser også at de 1 prosent rikeste privathusholdningene i Norge eide 19 prosent av all formue i 2014 mot 18,3 prosent året før.

Det er ikke uten grunn at Siv Jensen måtte gå tilbake på påstanden om at forskjellene ikke har økt – de har faktisk økt raskt med de blåblå.

«Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling»

I sitt aller første statsbudsjett kuttet regjeringen i barnehagetilskuddet, økte kontantstøtten og reduserte pappapermisjonen. Tydeligere kan ikke et statsbudsjett si at kvinner skal ta mer ansvar hjemme. Det neste regjeringen foreslo, men heldigvis ikke fikk gjennomslag for, var å gi leger mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort.

Hvordan ligger vi så an på likelønn? Sammenligner vi yrker som krever det samme kompetansenivå, ansvar og ansiennitet, tjener kvinner bare 86 øre for hver krone en mann tjener.

Nå i sommer ønsker også representanter for regjerings- og samarbeidspartiene å oppheve sexkjøpsloven og vrake hallikparagrafen. En kan trygt si at med statsminister Solberg er likestillingen satt i revers.

«Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem»

Etter mange år med nedgang i utslipp av klimagasser, snudde tallene i fjor. Ifølge SSB økte utslippene i 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014. Økningen fra olje- og gassutvinning økte med 2,3 prosent. I energimeldingen er oljesektorens utslipp og energibruk ikke omtalt, og regjeringen foreslo å avvikle støtten til fornybar energi.

Regjeringens miljøpolitikk er rett og slett tafatt. Det er Stortinget som har tatt ledertrøyen for å bekjempe klimaendringene, ofte mot regjeringspartienes stemmer. Like før sommeren gikk regjeringen mot målet om klimanøytralitet i 2030. Heldigvis vedtok stortingsflertallet målet likevel. Det var en spesiell opplevelse å høre klimaminister Helgesen advare mot høye klimaambisjoner.

Nylig ble det også klart at regjeringen legger opp til å bryte Norges klimamål for 2020 om realisering av minst ett anlegg for CO2-fangst og -lagring for 2020. Hadde Solberg fått viljen sin ville vi på toppen av det hele startet oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Lofoten.

I en kritisk tid for verdens klima har vi en to-partiregjering hvor det ene partiet insisterer på at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og har mer biltrafikk og flere motorveier blant kjernesakene sine. Det er ikke rart Norge har gått fra å være en frontkjemper til å bli en klimasinke.

Det er litt spesielt at Norges statsminister på tirsdag skal holde festtale om bærekraft i New York når hun her hjemme leder en regjering som jobber i motsatt retning.

Skal bærekraftsmålene ut av festtalene og inn i norsk politikk, må vi jobbe for sosial rettferdighet ved å omfordele fra dem som har mest til dem som har minst. Vi må verne om velferdsstaten, som nettopp er grunnen til at vi har kunnet leve med høy velferd og små forskjeller. Og velgerne våre skal få slippe å oppleve at det vi har oppnådd med likestillingspolitikken, settes i spill. Klimaavtalen i Paris har gitt verden beskjed om at vi må til null utslipp så fort som overhodet mulig. Vi må ut av oljealderen, skape nye transportløsninger og bygge opp en grønn industri. For det blir ingen bærekraft uten handlekraft.

Det hjelper nemlig ikke å snakke globalt hvis du ikke gjør jobben lokalt.