Statsråd fullfører kulturrevolusjon

26. mars går olje- og energiminister Marit Arnstad ut i fødselspermisjon. Hun skal selvsagt nyte godt av landets sjenerøse permisjonsordning. I oktober er hun tilbake. Det er helt OK, ikke noe å lage oppstuss om. Men Marit Arnstad er en historisk person. Hun er statsråd, gravid og ugift.

  • Statsrådens graviditet symboliserer noen av de store revolusjonene i dette hundreåret: Kvinners likestilling, valgfrihet i forhold til graviditet og en fullstendig avskaffelse av begreper som «ugift mor» og «uekte barn».
  • Den ugifte mor har spilt en dramatisk rolle i norsk kulturhistorie.
  • Denne kulturrevolusjonen kommer best til syne i litteraturen. I «Kommandørens døtre» fra 1886 skriver Jonas Lie om Martha som til slutt dør av sorg over å bli fratatt sitt uverdige barn. «Karens jul» av Amalie Skram forteller om den fattige enslige moren som fryser i hjel med sitt barn i et pakkhus en julaften. Så trist er det ikke hos Oskar Braathen, men skjebnesvangert er det - når jentene kommer «i uløkka».
  • Redselen for å bli gravid som ugift er selve spøkelset hos flere kvinnelige forfattere. TV-dramatiseringen av Torborg Nedreaas' «Av måneskinn gror det ingenting» viste denne kalde angsten i all sin gru. En annen dramatisert klassiker er «Den som henger i en tråd» av Nini Roll Anker. Der er fabrikkjentenes verste mareritt å bli sittende igjen alene som ugift og enslig mor. En tilværelse i dyp skam, i sosial og økonomisk ruin. Slik er det ikke i dag, men det kan være stritt på sitt vis. For et par år siden kom Hanne Ørstaviks bok «Om kjærlighet», som handler om den moderne enslige mors kamp med og mot tilværelsen.
  • I dag fødes om lag halvparten av alle norske barn utenfor ekteskap, så før eller seinere måtte det også gjelde en statsråd. Men det er en historiens ironi at det i 1999 er en Senterparti-statsråd i en Kristelig Folkeparti-ledet regjering som inkarnerer Katti Anker Møllers ord fra 1915: «Vi elsker moderskapet og vil dets vel - men i full frivillighet og under vårt eget ansvar.»

I bøker, sanger, eventyr og historier finnes den ulykkelige enslige mor som blir alene igjen med skammen. Til langt ut på 60-tallet «måtte» man gifte seg, og kortvarige ekteskap ble arrangert for et etternavns skyld. Abortloven i 1978 betydde valgfrihet, samboerskap ble vanlig, og hele holdningen til de som valgte å få barn utenfor ekteskap, ble endret.