Historie og kontekst er ikke uten videre enkelt. På historikerspråk snakker vi for eksempel om empati, et ord som mange forveksler med sympati. I dagligtale utrykker det ofte det samme. I historiefaget betyr empati å forsøke å forstå hvordan folk tenkte i en gitt tid og hvorfor de gjorde det de gjorde. Det er både feil og vrient å tolke menneskers adferd og moralske vurderinger for hundre, to hundre eller tusen år siden, etter vår egen tids standarder.

Faktum er at de alle fleste historiske skikkelser fra – la oss ta syttenhundretallet - oppfattet verden på en måte som i dag ville skapt moralsk oppstandelse. Hadde vi møtt tidsreisende Ludvig Holberg eller Peter Wessel (Tordenskiold) i et hyggelig selskap anno 2017, der samtalen penset over på kvinnesak, homofiles rettigheter, progressiv beskatning eller antirasisme, ville vi antagelig begynt å fikle med servietten og pønske ut en unnskyldning for å forlate selskapet.

Samtidig er mange av disse etter vår tids standard umoralske skikkelsene også mennesker som satte spor i sin tid. Mange av dem fikk verden til å gå fremover. Både Holberg og Wessel står på sokkel i norske byer.