OLJELUKSUS: Oljen sydde puter under armene på folk i byen og regionen rundt, skriver Murshid M. Ali. Foto: CARINA JOHANSEN / NTB SCANPIX
OLJELUKSUS: Oljen sydde puter under armene på folk i byen og regionen rundt, skriver Murshid M. Ali. Foto: CARINA JOHANSEN / NTB SCANPIXVis mer

Stavanger er en såpeopera av olje-adel som konkurrerer om å ha den feteste hytta, det største huset eller den dyreste bilen

Hvorfor skulle noen gidde å skape ting, i en by hvor status og makt vektes i penger og hvilket felt i Nordsjøen man har jobbet på?

Meninger

Politikerne i Stavanger kappes i disse dager om å skylde på hverandre, og diskuterer i det evinnelige om hva de har tenkt å gjøre for å snu nedgangstidene og skape ny industri. Store ord og fjonge konferanser er resultatet så langt av planene om å «gjøre» noe.

Som byens første private gründerhus har vi fått mang en folkevalgt på besøk, men sjeldent har vi sett konkrete forslag til hva som kan gjøres for å forbedre vilkårene for selvstendig næringsdrivende i startgropa. Venstre kom nærmest, i en partilederdebatt hos oss, da de foreslo å fjerne arbeidsgiveravgiften for bedrifter med mindre enn fem ansatte. Flotte greier, men vil noe skje? Mess&Order ble etablert fordi en gjeng gründere så seg lei av alt snakket og ville ha handling.

Ingen ville være med på å satse i begynnelsen, så litt penger ble skrapt sammen fra egne lommer, og Mess&Order startet. Da vi gjorde dette, fulgte riktignok politikerne opp - og ikke minst Innovasjon Norge - og støttet gründerhuset. Det er vi veldig takknemlige for. Slik får gründerne testet ut ideene sine, agert og snudd seg om, i prosessen med å skape morgendagens bedrifter. Nå disponerer vi over 1000 kvadratmeter i Stavanger Øst og rommer mer enn 50 spennende selskaper og mennesker. Vi kan stå med pekefingeren og skylde på hverandre for uføret Stavanger er i nå, men det kommer ingenting godt ut av det. Krisen er verken Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Venstre eller noen av de andre partiene sin skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oljen sydde puter under armene på folk i byen og regionen rundt. Unge gikk rett ut i høyt betalte stillinger, og de hadde ingen incentiver til å være kreative, skape noe nytt eller utfordre status quo. Stavanger er en såpeopera av olje-adel som konkurrerer om å ha den feteste hytta, det største huset eller den dyreste bilen. Morgenbladet hadde en gang et artig oppslag om «Hinna Hills», Stavangers svar på Beverly Hills. Optimismen og oppturen skulle ingen ende ta.

Klasseskillet var enkelt: De som jobbet i oljen (toppen av hierarkiet), og alle de andre stakkarslige som knapt fikk til smør på skiva. Det skapte en merkelig fargeløs by, en by hvor utlendinger og andre fra Norge valfartet til, bare for å jobbe, fordi de aldri ville ha tjent tilsvarende på å jobbe andre steder. Ofte kunne man møte bitre mennesker som hatet byen, men bodde her i årevis på grunn av pengene og avdragene på Mercedesen. Som gammel praktikant ved ambassaden i Riyadh, minnet det meg om de triste taxisjåførene fra Pakistan som bodde i Saudi-Arabia, fanget av inntekt og luftslott.

Hvorfor skulle noen da gidde å skape ting, i en by hvor status og makt vektes i penger og hvilket felt i Nordsjøen man har jobbet på? Dette forandrer seg nå. Byen begynner å få litt farge. Som Henrik Ueland skrev i innlegget Har Stavanger sjel?, ser vi nå en oppblomstring i byen - nye konsepter, flere gründerhus, nye restauranter og barer - spesielt i Stavanger Øst. Å ha fast jobb i oljen er ikke lenger en garanti for inntekt og lykke ut livet, det er like risikofylt som et hvilket som helst annet yrke.

Oljen formet denne byen på godt og vondt, det gode kan bygges på. Stavanger er en internasjonal by. Vi har ikke øst- og vest-problematikken til Oslo, her har du faktisk heller ikke særlig status om du har en mastergrad eller en doktorgrad. Som tilbakevendt akademiker mislikte jeg sterkt det faktum at jeg kom til Stavanger med mastergrad og studielån, mens jevngamle kollegaer uten lang utdanning jobbet offshore og tjente fire ganger mer enn meg.

Men slik er denne byen. Her har du kunnet være din egen lykkes smed. Du trenger ikke å ha arvet penger, ha det rette familienavnet eller å ha tatt deg en evig utdanning for å bo på Eiganes eller Madla. De viktigste elementene for å lykkes som gründer er den gode ideen, teamet du har med deg, åpenhet, kapital tilgjengelig, nettverk og ikke minst en formidabel evne til å stå gjennom en berg- og dalbane av opp- og nedturer. Kombiner dette med den jærske, langsiktige og trauste holdningen for å bygge industri, så begynner du å nærme deg de beste forutsetningene for å skape nye selskaper og arbeidsplasser. Flere og flere investorer tør nå å satse på oppstartsselskaper (nesten tryggere enn eiendom her i byen), og kollektivt hjelper vi hverandre med nettverk og å holde ut reisen som selvstendig næringsdrivende.

Kommunevalg eller ikke. En ting er å snakke og snakke ut i det evige, en annen ting er å få ting gjort. Nå bretter vi opp ermene og begynner å arbeide. Stein på stein, som de sier på Jæren. Så får politikerne komme etterpå.

Hva mener du? Del det du har på hjertet under Lokale meninger!