Steigan sminker liket

GYMNASLÆREREN: Det sentrale hos AKP var dyrkingen av det autoritære, undertrykkingen av andres meninger, møtemanipulasjonen, trakasseringen av politiske motstandere og leflingen med drap og vold som politisk virkemiddel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er god kommunistisk tradisjon å sminke lik: Mao ligger i sitt mausoleum på Den himmelske freds plass, og Lenin ligger på Den røde plass - begge kunstig bevart, men stein døde.Pål Steigans innlegg om AKP i Dagbladet 5. februar er en variant av det samme: Hans prosjekt er å forskjønne noe dødt og pill råttent. Dette er i og for seg forståelig. Steigan har en betydelig egeninteresse i sitt forsøk på historieforfalskning: Som frontfigur for noe som for lengst er plassert på den politiske søppelhaug, har han tydeligvis et behov for å omskrive historien. Hva går så hans taktikk ut på? Han fremhever hvilken idealisme AKP representerte, hvor riktige partiets standpunkter var, og hvor urettferdig dagens politiske og økonomiske situasjon er. Underforstått: Vi hadde rett - og vi har fremdeles rett.

DEN ANDRE SIDEN av hans taktikk er ikke så lett å se, men er helt vesentlig: Steigan fortier det helt sentrale spørsmål om hvilke metoder AKP benyttet seg av for å nå sine mål. Steigan berører ikke det som var det sentrale hos AKP: Dyrkingen av det autoritære, undertrykkingen av andres meninger, møtemanipulasjonen, trakasseringen av politiske motstandere og leflingen med drap og vold som politisk virkemiddel. Enhver politisk bevegelse må konfronteres med hvilke metoder dens politiske mål utmyntes med. Det er denne lakmus-testen AKP ikke har noen mulighet til å bestå.Rune Slagstad minner i sine «Utvalgte polemikker» (2005), om uttalelsene fra en av Steigans partifeller, Sverre Knudsen. Han kom på et møte i Studentersamfunnet - under stormende bifall fra flertallet av de 2000 tilstedeværende - med følgende politiske bekjennelse: «I Vietnam likviderte Ho Chi Minh trotskistene - og det var faen ta meg ei rektig linje». (Aftenpostens møtereferat 14.02.72)

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer