UTSTILT: Vladimir Lenin ligger fortsatt i sitt mausoleum på Den røde plass i Moskva, 100 år etter sin revolusjon. Bildet er fra 1991. Foto: AFP / NTB Scanpix
UTSTILT: Vladimir Lenin ligger fortsatt i sitt mausoleum på Den røde plass i Moskva, 100 år etter sin revolusjon. Bildet er fra 1991. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Oktoberrevolusjonen 100 år

Stein død i 93 år - men fortsatt er hans taushet talende

Han er stein død, og har vært det i 93 år. Men fortsatt er hans taushet talende. Som et monument over sin dypest sett mislykkete revolusjon ligger fortsatt Lenin utstilt på Den røde plass i Moskva.

Kommentar

I dag er det 100 år siden Oktoberrevolusjonen, Lenins revolusjon, i Russland. At oktober i 1917 var i november, skyldes at Russland fulgte den russiske kirkekalenderen, som ligger to uker etter vår kalender. Og fortsatt er altså Lenin til stede, på en nærmest demonstrativ måte. Lenins fortsatte tilstedeværelse i sitt mausoleum på Den røde plass forteller historien om hans plass også i dagens Russland. Han er på mange måter det moderne Russlands far. Men Lenin var også lederen for en revolusjon som på grunn av borgerkrig, terror og totalitært diktatur, ble en dyp tragedie. Derfor er han fortsatt talende til stede i den russiske hovedstadens hjerte. Lenin er død, men ennå ikke begravet.

Omtrent sånn er han også for president Vladimir Putin, og dagens politiske ledelse i Russland. Fargede revolusjoner - og Lenins revolusjon var rød - er satans verk i Putins vokabular. Samtidig var Lenins revolusjon en forutsetning for Russlands styrke under 2.verdenskrig, og som USAs rival under Den kalde krigen, da Russland gjennom sitt surrogat Sovjetunionen var på sitt sterkeste noen sinne. 2. verdenskrig er i Russland kjent som Den store fedrelandskrigen, og historien om den er kjernen i den patriotismen, som ved siden av angst for revolusjoner, og bildet av Russland som for evig sterkt, er kjernen i putinismen. 100 år etter oktoberrevolusjonen er derfor Lenins ettermæle paradoksalt i Russland. Lenin ønskes død, fordi han var revolusjonær, men lar seg ikke begrave, fordi hans revolusjon - gjennom despoten Stalin - gjorde Russland sterkt.

Da Putin kommenterte revolusjonen i en tale forrige måned, sa han:

- Når vi ser på lærdommene fra et århundre siden, ser vi hvor selvmotsigende resultatene var, og hvordan det var både negative og positive konsekvenser av hendelsene. Vi må stille spørsmålet: Var det virkelig ikke mulig å bli utviklet, ikke gjennom revolusjon, men gjennom evolusjon, uten å ødelegge staten, og nådeløst ødelegge skjebnen til millioner, men gjennom en gradvis prosess, steg-for-steg?

Historien lar seg ikke reversere. Oktoberrevolusjonen, Lenins revolusjon, skulle komme til å prege Russland og hele forrige århundres historie. Uten Lenins kommunisme kan man argumentere for at vi heller ikke hadde fått dens mest radikale reaksjon, nazismen, og dermed 2. verdenskrig. Uten Lenins revolusjon hadde vi trolig heller ikke hatt den sterke ideologiske konfrontasjonen og geopolitiske rivaliseringen mellom Sovjetunionen og Vesten under Den kalde krigen.

Lenins revolusjon er ikke bare et paradoks i vår tid. Den var også paradoksal i sin samtid. Lenin kom tilbake til Russland i april 1917 etter mer enn ti år i eksil. Han kom tilbake som en nesten forrykt mann i et land som nettopp hadde kastet den siste tsar, Nikolaj ll, og gjennomført Februarrevolusjonen. Han skjønte ikke kodene, og ble oppfattet som en særing. Men det at den provisoriske regjeringen ikke klarte å få slutt på Russlands deltakelse i 1. verdenskrig, og en gradvis radikalisering av store grupper gjennom sommeren 1917, gjorde at Lenins enkle slagord ble stadig mer aktuelle.

«Fred, jord, og all makt til sovjetene», var Lenins enkle budskap. Dette budskapet, blandet med en besatthet av makt, drev han gjennom med en manisk energi, først i sitt lille bolsjevikparti, så i sovjetene, arbeiderrådene, som bolsjevikene etter hvert kontrollerte. Hans metode var diamentralt motsatt av den læremesteren Karl Marx hadde foreskrevet i sin historiske materialisme, der de materielle og økonomiske forholdene er drivkreftene i samfunnet.

Nei, Lenin ville selv være drivkraften i samfunnet, og drev gjennom en revolusjon med et sosialt program som Russland langt fra var modent for. At den sosialistiske revolusjonen kom i det økonomisk underutviklete Russland, var trolig en av årsakene til at den ble så rå og blodig som den ble. Til at diktatoren Josef Stalins terror fikk så primitive utslag som den fikk, i for eksempel Moskva-prosessene, der Lenins nærmeste fra revolusjonen i 1917, 20 år seinere ble tvunget til å tilstå høyforræderi, og så skutt.

100 år etter er Russland fortsatt seg selv likt. Som både i tsar-tida og i sovjet-tida er landet noe annet enn Vest-Europa. Og Lenin, han var en europeisk intellektuell som endte i et asiatisk mausoleum på Den røde plass i Moskva. Det er dagens siste paradoks.