Oslo, 19940815. Forfatter Kaj Skagen på Bristol

Foto: Tore Bergsaker / Dagbladet
Oslo, 19940815. Forfatter Kaj Skagen på Bristol Foto: Tore Bergsaker / DagbladetVis mer

Steiner for brød

Kaj Skagen gir sine kritikere en munnfull.

Meninger

Det fins et tvilsomt dogme om at en forfatter ikke skal svare på kritikk. Er det mer talende å tie enn å gripe ordet? Ydmyker man seg hvis man velger å forsvare sitt eget påståtte mesterverk?

En kjent forlagsredaktør sa i sin tid følgende som råd mot min egen iver etter å svare på en tullekritikk: «Den som slåss med feieren, blir selv svart

Eller for å sitere Dusteforbundets Fredrik Stabel: «Det er ingen sak å oppdage at man er et geni når andre forteller en det. Kun den virkelig geniale er i stand til å oppdage det selv

Vi skal være glade for at ikke alle forfattere forlanger spalteplass til å slå tilbake. Oftest er behovet meget sterkt når det skjer. Sjelden er syrlighetene bitrere og gleden over å presse seg fram mot grensen for det injurierende større. Invektivene sitter løst. Perfide formuleringer stiger som stanken av svovel rundt den fornærmede.

Mange vil huske Dag Solstads foredragsturné etter mottakelsen av hans roman «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591—1896». Eller Tore Renbergs «Ingenting ser du»-innlegg i Morgenbladet etter mottakelsen av boka med den betegnende tittelen «Angrep fra alle kanter».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Renberg skrev om mannen som i fjor ble kåret til årets litteraturkritiker av sine egne i Kritikerlaget: «Jeg var, i en kort periode av det unge livet mitt, Bernhard Ellefsen. Imidlertid begynte jeg hurtig å gå lei av å være Bernhard Ellefsen

Nå er jaktsesongen 2015 i gang. Et par kritikere har med skarpspissede rødblyanter kastet seg over Kaj Skagens 974 sider lange bok «Morgen ved midnatt - Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861-1902».

Espen Søbye brukte to sider i Morgenbladet på å legge boka død, etter å ha...unnskyld...steinet den med sin polemiske humor. Vellysten ved å slipe alt man har av slaktekniver kan føre til kostelig skrivekunst. Henrik Keyser Pedersen gjorde rent bord i Klassekampen.

Ikke uventet har Kaj Skagen i massive innlegg fulle av treffende spydigheter og talende understatements gått i klinsj med sine kritikere. Lettest spill har han med Keyser Pedersen, men også Søbye rammes av Skagens hovedpoeng: Rudolf Steiner er i visse intellektuelle kretser fritt vilt. Han har ikke krav på «anstendig behandling».

Et unntak er Trond Berg Eriksen i Dag og Tid. Riktignok synes idéhistorikeren at boka er i lengste laget («Kven andre enn dei aktivt truande og dei intenst vantru vil orka å lesa verket frå ende til annan?»), men han hevder også at Skagen har en usedvanlig fargerikdom på paletten når han maler et bilde av åndslivet mot slutten av 1800-tallet.

All denne viraken gir lyst til å i hvert fall lese utvalgte deler av boka.

Men noe helt annet: Utgivelsen har også ført med seg et glimrende portrettintervju med Kaj Skagen i Klassekampen (25. april), ført i pennen av Line Madsen Simenstad.

Når skal denne eventyrlige mannen skrive sin selvbiografi? Kanskje etter at han i nye 16 år har klart å følge opp med resten av livsløpet til sin mystiske Dobbelgänger, Rudolf Steiner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook